Slik skal Siv Jensen unngå «SV-fella»

Finansminister Siv Jensen (Frp) forsøker å unngå at hun og partiet hun leder skal havne i samme situasjon som SV gjorde etter å ha vært med i den rødgrønne regjeringen. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)
Finansminister Siv Jensen (Frp) forsøker å unngå at hun og partiet hun leder skal havne i samme situasjon som SV gjorde etter å ha vært med i den rødgrønne regjeringen. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter vel to måneder som finansminister tror Frp-leder Siv Jensen hun vet hvordan hun skal unngå «SV-fella».

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Siv Jensen:
  • Finansminister siden 16. oktober 2013.
  • Utdannet diplomøkonom ved Norges Handelshøyskole.
  • Stortingsrepresentant fra 1997.
  • Innvalgt på Stortinget fra Oslo siden 1997. Første nestformann i Fremskrittspartiet fra 1999. Leder i partiet siden 2006.
  • Født 1. juni 1969 i Oslo.
  • Singel, ingen barn.
  • Salgskonsulent i Radio 1 i to år før hun i 1994 ble gruppesekretær i Frps bystyregruppe i Oslo.

(Kilde: Stortinget)

– For det første var vi bedre forberedt da vi gikk inn i regjering enn det SV var, sier Jensen i et intervju med NTB.

– For det andre har vi forankret beslutningene i hele partiorganisasjonen – det hadde ikke SV gjort. For det tredje er vi mye tydeligere på å dyrke de tingene vi faktisk får til – SV dyrket nederlagene, sier hun.

Åtte år i regjering hadde nær sørget for at SV forsvant ut av Stortinget. Partiet lå under sperregrensen tett opptil høstens valg, men kom med et nødskrik over den magiske fireprosentgrensen. Regjeringsdeltakelsen fikk skylda for nedturen.

– Dobbel feil

Mange har spekulert på om Fremskrittspartiet kan lide samme skjebne. Rett nok er partiet ett av bare to i regjering og fikk 16,4 prosents oppslutning i valget. Men som SV i 2003 har partiet aldri vært i posisjon.

Som SV har Frp alltid ropt høyt og lovt mye i opposisjon. Og i likhet med SV har partiet nå flyttet inn i Finansdepartementet – ansvarlighetens, moderasjonens og kompromissenes høyborg.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Frps folk fremhever at mens SV demonstrerte på plenen foran Stortinget få uker etter at partiet kom i posisjon, har de klart å disiplinere troppene langt bedre.

– Hos oss er det begeistring for det vi holder på med. Utålmodig begeistring og forventninger – det er bra. Da handler det om å levere og være tydelig på det vi får til og om å være ærlige på det vi ikke får til, sier Jensen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: SV om lag 1.600 stemmer unna sperregrensen

– Jeg mener SV gjorde en dobbel feil. De var ikke tydelige på det de fikk til, og de fordekte det de ikke fikk til. Da har du et kommunikasjonsproblem med egne velgere, legger hun til.

Selv om Frp for første gang i sin historie nå sitter i regjering, gikk partiet kraftig tilbake i valget, fra en oppslutning på 22,1 og 22,9 prosent i de to foregående stortingsvalgene. Med andre ord fikk Frp regjeringsmakt etter å ha gjort sitt dårligste stortingsvalg siden 2001.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Litt etter litt

Men Fremskrittspartiet har utarbeidet en lang skryteliste over hva partiet allerede har fått til i regjering. Den omfatter blant annet skroting av arveavgiften, lavere skatt på alminnelig inntekt og «vekstfremmende skattelettelser for over 7.000 millioner kroner».

Men løftene i valgkampen – og i mange år før den tid – ligger på et helt annet nivå. Før valget lovet partiet titalls milliarder i skattelettelser. Formuesskatten skulle bort, det samme skulle bompengefinansierte veiprosjekter.

Les også: Ingen anger i SV-toppen - det var verdt det

Hvordan skal Frp egentlig klare å innfri de enorme forventningene blant de 460.919 velgerne som støttet partiet i valget?

– Budskapet er veldig enkelt: Jeg mener det er bra at våre velgere er utålmodige. At de hele tiden minner oss på hva vi har lovet, fordi det er dem vi skal levere til, sier Jensen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Så lenge velgerne ser at vi leverer jevnt og trutt, dag for dag og litt etter litt, setter de mer pris på det enn at vi bare sier hva vi har lyst til å gjøre i opposisjon. Forskjellen er at nå får vi det til, og vi gjør litt av gangen. Alternativet er at vi ikke er i posisjon. Da kan vi snakke høyt og varmt om alt det vi vil, men så får vi ikke til noe av det, forklarer hun.