Norsk forskning kan avsløre tarmkreft og forutsi sykdomsforløp

I Norge er det ikke innført et screening-program for å oppdage polypper eller kreft hos pasienter som ikke har symptomer. Resultatet er at rundt en tredjedel av pasientene får diagnosen først når sykdommen har fått feste og spredt seg. Foto: Mona Strande
I Norge er det ikke innført et screening-program for å oppdage polypper eller kreft hos pasienter som ikke har symptomer. Resultatet er at rundt en tredjedel av pasientene får diagnosen først når sykdommen har fått feste og spredt seg. Foto: Mona Strande

Forskere ved Oslo universitetssykehus har funnet biomarkører i blodet som kan avsløre tarmkreft.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fakta om tarmkreft:
  • Av de rundt 200 ulike kreftformene vi kan ha, er det fire som står for halvparten av tilfellene. Brystkreft hos kvinner, prostatakreft hos menn, lungekreft og kreft i tykktarm og endetarm (heretter omtalt som tarmkreft) er de som tar flest liv. Tarmkreft er den mest vanlige kreftformen i Norge, og nest etter lungekreft den kreftformen som flest dør av.
  • Hvert år oppdages det 3900 nye tilfeller av tarmkreft her i landet, og av de som får diagnosen, er 40 prosent døde i løpet av fem år. Kreftformen rammer hardest i de øvre aldersgrupper, og i takt med at livsstilen vår endrer seg mot mindre fysisk aktivitet og nye kostholdsvaner øker hyppigheten av sykdommen. Likevel er nesten ti prosent av de rundt 400 som får sykdommen her i landet årlig, under 50 år, grunnet økt genetisk risiko. At vi stadig blir eldre øker også andelen av befolkningen i høyrisikogruppen. Disse faktorene gjør kreftformen mer vanlig i Norge enn i mange andre land.
  • Pasientene blir behandlet med kirurgi, stråling eller cellegift. I tillegg er et lite utvalg av andre moderne legemidler tilgjengelig. Dette er ikke noen enkel sykdom å snakke om heller. Pasienter med bryst- eller prostatakreft har sterke pasientgrupper som slåss for saken, godt anført av kjendiser. Det er ikke mange som vil eller orker å stå på barrikadene for tarmkreft.
  • Av de 3000 ansatte ved Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon ved Oslo universitetssykehus arbeider rundt 330 med forskning og utvikling ved Institutt for kreftforskning. Det er store forskningsressurser internt i et sykehus, men ca. 80 % er skaffet ved konkurranseutsatte eksterne midler. Avdeling for kreftforebygging, som ledes av professor Lothe, er en del av Institutt for kreftforsk­ning.

Koloskopi

  • Innvendig undersøkelse av tykktarmen ved hjelp av styrbar slange med kamera på tuppen, som føres opp gjennom endetarmen.

Kreft i tykktarm og endetarm er den mest vanlige kreftformen i Norge, og nest etter lungekreft den kreftformen som tar flest liv.

Tarmkreft begynner som små polypper. Rundt 10 prosent av slike polypper er forstadier til kreft, og det tar vanligvis 5 til 10 år fra polyppen oppstår til det er utviklet kreft. Polypper kan som regel lett fjernes ved å snøre dem av med en slynge som føres inn gjennom et koloskop. Koloskop er en bøyelig fiberoptisk slange.

Man hindrer dermed at de utvikler seg videre.

Ubehagelig og dyrt

Problemet er at koloskopi er forbundet med ubehag, en viss risiko og koster mye. Derfor er det mange som vegrer seg for slik undersøkelse, og det vil være dyrt å gi alle med høy risiko en årlig kontroll.

I Norge er det ikke innført et screening-program for å oppdage polypper eller kreft hos pasienter som ikke har symptomer. Resultatet er at rundt en tredjedel av pasientene får diagnosen først når sykdommen har fått feste og spredt seg. Det er årsaken til at en sykdom som er så lett å kurere i starten er så dødelig.

Les også: Tester kunstig hjerte med norsk trykksensor

Nytt håp i sikte

Professor Ragnhild A. Lothe leder et forskningsprogram for tarmkreft ved Oslo universitetssykehus, der ulike forskere som genetikere, biologer, klinikere, patologer, informatikere og statistikere samarbeider om å kurere flere og kunne tilpasse behandlingen for den individuelle pasient med tarmkreft bedre.

I hennes forskningsavdeling på Radiumhospitalet forskes det blant annet på et alternativ til koloskopi.

De har funnet biomarkører i blodet som kan avsløre sykdommen med en blodprøve. Biomarkørene er biologiske molekyler som kan indikere en sykdomstilstand. Biomarkører fra godartede eller ondartede svulster som er frigjort i blodbanen er grunnlag for å utvikle ikke-invasiv test for forstadier og kreft i tarmen.

Oppdager kreften tidlig

Gruppen Lothe leder har gjennom mange år studert svulster fra pasienter, og de har funnet 12 biomarkører som egner seg for tidlig oppdagelse av tarmkreft.

– Disse er lisensiert ut til det britiske selskapet Oxford Gene Technology som videreutvikler markørene til en blodbasert eller avføringsbasert test. Klarer de det, vil det blir enklere og billigere å oppdage tarmkreft på et tidlig tidspunkt, og det blir mer behagelig for pasienten som slipper den ubehagelige undersøkelsen, sier Lothe.

– Dessverre er det slik at det tar lang tid fra forskningsresultater til en kommersiell test og til at helsemyndigheter anbefaler bruken av den. Derfor samarbeider vi med professor Michael Bretthauer ved Universitetet i Oslo. Han leder et europeisk screening-prosjekt hvor flere tusen personer vil koloskoperes og samtidig avgi en blodprøve. Det gjør at vi mye bedre kan konkludere rundt nytten av disse biomarkørene, sier han.

Les også: Bli med inn i fremtidens operasjonsstue

Økt overlevelse

Saken fortsetter under bildetKreftdetektiver: F.v. Rolf I. Skotheim (gruppeleder), Anita Sveen (post.doc.) og professor Ragnhild A. Lothe har funnet en rekke svært interessante biomarkører som kan benyttes til å finne tarmkreft på en mye enklere måte enn i dag. Foto: Mona Strande.Kreftdetektiver: F.v. Rolf I. Skotheim (gruppeleder), Anita Sveen (post.doc.) og professor Ragnhild A. Lothe har funnet en rekke svært interessante biomarkører som kan benyttes til å finne tarmkreft på en mye enklere måte enn i dag. Foto: Mona Strande.


Selv om forebygging gjennom oppdagelse av polypper og tidlig kreft er den beste måten å redde liv, vil rundt 1,2 millioner mennesker få tarmkreft hvert år.

Lothe og hennes nære kollega i avdelingen, Dr. Rolf I. Skotheim, jobber derfor tett med Arild Nesbakken, professor II ved avdeling for gastro- og barnekirurgi ved Ullevål sykehus, for å oppdage biomarkører som kan forutsi sykdomsforløp og bidra til bedre individtilpasset behandling.

Til sammen har de norske forskerne utviklet og patentert to sett med biomarkører for prognose av ulike stadier av tarmkreft som viser svært lovende resultater.

Video: Slik utføres en grå stær-operasjon

Personvernpolicy