– La barna skjønne alvoret i klimakrisen

På Oslo City er butikkvinduene fulle av ting vi ikke trenger, men som vi kjøper likevel. Filosofiprofessor og klimadebattant Arne Johan Vetlesen mener at vårt skyhøye forbruk er hovedårsaken til klimakrisen. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
På Oslo City er butikkvinduene fulle av ting vi ikke trenger, men som vi kjøper likevel. Filosofiprofessor og klimadebattant Arne Johan Vetlesen mener at vårt skyhøye forbruk er hovedårsaken til klimakrisen. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tenk deg at ungen din, midt under julehandelen, spør deg: «Pappa, hvordan tror du verden ser ut når jeg blir så gammel som deg?» Hva svarer du da?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Du skal i alle fall ikke gi barnet ditt uberettiget håp om at det sikkert går bra, alt sammen, mener filosofiprofessor og klimadebattant Arne Johan Vetlesen ved Universitetet i Oslo.

I stedet bør man gjøre ungene rasende over at dagens voksne er i ferd med å ødelegge kloden, mener professoren.

Som Titanic

– Vi må la barna forstå alvoret. For nå er de som kan gjøre en forskjell. Den muligheten må vi ikke snyte dem for, understreker Vetlesen.

Den milde filosofiprofessoren snakker om klimaendringene som en varslet katastrofe, et kollektivt sammenbrudd som vi styrer ubønnhørlig mot som et Titanic-skip mot isfjellet, uten å lytte til advarslene om å endre kurs.

– Gjennom vår levemåte er vi mennesker i ferd med å ødelegge selve livsgrunnlaget. Vi bruker nå ni måneder på å forbruke det kloden trenger tolv måneder på å produsere. Det er et regnestykke som ikke går opp, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

600 leker

Det er en knapp måned siden verdens klimaforhandlere skiltes i Warszawa uten å ha fått til stort. Stadig færre tror det er mulig å nå FNs mål om å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader.

Men slike mistrøstigheter ser ikke ut til å legge noen demper på årets julehandel, som ser ut til å sprenge alle rekorder: I år kommer vi til å handle for over 50 milliarder kroner, ifølge anslag fra handelsorganisasjonen Virke.

Fra før ligger nordmenn aller øverst på forbrukstoppen i Europa, med et forbruk per innbygger som ligger 37 prosent over EU-gjennomsnittet, viser ferske tall fra Eurostat.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er ille. Hvor mange barn husker hva de fikk i julegave i fjor, spør filosofiprofessoren og peker på at en gjennomsnittlig norsk sjuåring har 600 leker, ti ganger mer enn på 1960-tallet da han selv vokste opp. Hans egne tre unger får bøker til jul, noe de ikke akkurat blir overbegeistret for, innrømmer han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Men det er greit. Bøker er bra.

Ensom kamp

Siden 2005 har filosofen, opprinnelig med ondskap som spesialfelt, tenkt mye på vår tids største krise. Etter hvert har han fått en markant stemme i klimadebatten. Men det føles likevel som en Davids kamp mot Goliat.

For det Vetlesen slåss mot, er den øredøvende politiske enigheten om at økonomisk vekst er et gode. Men for å øke veksten må vi øke forbruket. Og slik blir vi ført lukt ut i fortapelsen.

– Den grunnleggende konflikten står mellom økonomi og økologi. Det som på kort sikt gir velstand, vil på lengre sikt ødelegge oss, fastslår han. Og vi vil merke endringene fortere enn vi tror. Kanskje om ti år. Kanskje tjue, tror Vetlesen, som for lengst har fått merkelappen «klimapessimist». Det tar han ikke så tungt.

Medskyldige

– Jeg er realist. Men jeg tror ikke noe på at teknologien vil redde oss, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hovedproblemet er alminneliggjøringen av et skyhøyt forbruk, en livsstil som resten av verden drømmer om. Slik blir hver og en av oss langt på vei medskyldig i klimaproblemene, mener Vetlesen.

– Vår livsstil, våre handlevaner, hvordan vi kommer oss fra A til B, det er alt dette som i sum skaper problemene.

– Hva er det som gjør at vi gjør så lite når vi vet så mye?

– Jeg tror det er fordi klimakrisen fortsatt er noe abstrakt. Samtidig er budskapet om «løp og kjøp» mange tusen ganger sterkere enn ropene om økologisk ansvarlighet.

Ujevn makt

Også evnen til å gjennomføre forandringer er ujevnt fordelt, påpeker Vetlesen.

– Noen har mer makt enn andre, for eksempel statsministeren eller Statoil-sjef Helge Lund. De kan gjøre en forskjell og har et hovedansvar. Men dagens politikere er fantasiløse. De fortsetter bare i samme spor. (©NTB)