Vidar Helgesen med energi- og klimautspill til EU i dag:

– Sats videre på klimakvoter, dere!

Gir EU-kommisjonen klima-tips: Europaminister Vidar Helgesen, her utenfor EU-kommisjonens bygning i Brussel, sammen med ministerkollegene Tine Sundtoft og Tord Lien. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.
Gir EU-kommisjonen klima-tips: Europaminister Vidar Helgesen, her utenfor EU-kommisjonens bygning i Brussel, sammen med ministerkollegene Tine Sundtoft og Tord Lien. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.

EUs klimakvotesystem er og bør forbli det viktigste middelet i europeisk klimapolitikk. Men kvoteordningen får ingen til å investere i fangst og lagring av CO2.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Slik virker EUs klimakvotesystem:

EU og Norge har vedtatt et system for handel med klimakvoter som viktigste virkemiddel for å redusere klimautslippene.

EUs toppmøte desember 2008 vedtok et revidert EU-system for utslippskvoter (ETS) fra 2013, det vil si i perioden etter at den nåværende Kyoto-avtalen i FN har utløpt.

En ny klimaavtale skulle etter planen bli vedtatt i København i desember 2009. Det mislyktes, og forhandlerne kom ikke langt på neste toppmøte i Mexico i 2010 heller.

Ifølge EU-vedtaket om et revidert ETS, skal bedriftene som omfattes av kvotesystemet måtte kjøpe et stigende antall kvoter for sine utslipp fra 2013 til 2020.

Elproduksjon skal i utgangspunktet betale for alle sine utslipp fra 2013. Andre virksomheter skal i utgangspunktet få en fallende andel gratiskvoter fra 80 prosent i 2013, til 30 prosent i 2020 og ingen gratiskvoter i 2027.

Men virksomheter som er utsatt for konkurranse og kan flytte til utlandet, skal altså unntas.

Det er noe av budskapet i innspillet europaminister Vidar Helgesen (H), miljøvernminister Tine Sundtoft (H) og olje- og energiminister Tord Lien (Frp) i dag sendte til EU-kommisjonen.

Det skjer som ledd til EUs arbeid med å legge en strategi for klima- og energipolitikk fram mot 2030.

Den rødgrønne regjeringen satt lenge på saken uten å gjøre tegn til å komme med norske synspunkter, mens dette umiddelbart ble prioritert opp av den blåblå regjeringen.

Den blåblå regjeringen har fortsatt klokkertro på EUs klimakvotesystem ETS som det viktigste klimapolitiske redskapet for EU nå og i framtida, går det fram av Norges brev til EU datert 19. desember, som ABC Nyheter har fått innsyn i.

Kvotesystemet har til nå vært så mislykket at det nå skjer en omfattende overgang til kullfyrte kraftverk i EU. Det skulle ifølge tankegangen med ETS vært altfor dyrt.

Les også: - USA dumper kull i EU og presser ut norsk gass

Vil ha nasjonalt handlingsrom

Trass i sitt positive syn på kvotesystemet ETS har ikke de tre norske ministrene tro på at det alene kan gjøre det lønnsomt for noen å bygge anlegg for fangst og lagring av CO2.

Innspillet slår fast at EUs klimakvotesystem ikke gir tilstrekkelige incentiver på kort sikt til å utvikle fangst og lagring av store karbonutslipp. Det forplikter den norske regjeringen uansett å få til i fullskala her hjemme innen 2020.

Stoltenberg-regjeringen la som kjent planene om sin «månelanding», fullskala fangst av CO2 på Mongstad, på is - som en av sine siste politiske handlinger.

For å utløse investeringer i fangst og lagring skriver de tre nåværende ministrene at landene må få lov til å utvikle fleksible ordninger for transport og lagring, og at landene på nasjonalt nivå må få lov til å utvikle passende incentivsystemer.

Etter 2020 mener Norge at EU må pålegge alle nye kullkraftverk å fange og lagre klimagassene.

Les også: - Klimakvoter nær kollaps som middel i klimakampen

Ett mål, lavt tak

Innspillet viderebringer regjeringens syn om at EU bør fastsette ett mål, nemlig et tak på klimautslipp som er tilstrekkelig til at den globale temperaturøkningen ikke overstiger to grader.

Nå har EU en trippel-målsetting om 20 prosents kutt i utslipp, 20 prosents vekst i andelen av fornybar energi og 20 prosents forbedring av energieffektiviteten innen 2020.

Fokus på ett hovedmål, mens de andre målene blir sett på som midler til å oppnå selve utslippsmålet, har møtt reaksjoner fra opposisjonen på Stortinget her hjemme.

SVs Bård Vegar Solhjell har også reagert på at klareringen av innspillet i Stortingets Europautvalg skjedde uten at Stortingets energi- og miljøkomité var innkalt.

Regjeringens innspill oppfordrer EU til å stramme inn kvotesystemet og sette ut et så lavt antall klimakvoter at utslippsmålene blir nådd.

Les også: – Intet tryllemiddel, sier EU-kommissær til ABC Nyheter

Norsk gass og kraftdammer

Innspillet understreker Norges betydelige rolle som leverandør av den minst forurensende fossile energikilden gass.

Ministrene anbefaler også økt samarbeid mellom fornybar kraftproduksjon i EU og Norges kapasitet til å lagre energi i form av vannkraftdammer.

Ved utveksling gjennom kabler kan Norge da spare egen vannkraft i perioder med stor vind- og solenergiproduksjon i EU, og tilsvarende sende vannkraft i tider med lite vind og sol på kontinentet.

Les også: Klimaforsker håner politikerne for troen på klimakvoter

Les innspillet fra den norske regjeringen til EUs prosess med å utforme energi- og klimapolitikk fram mot 2030

Personvernpolicy