25 år siden Lockerbie-ulykken

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det lød som et tordenskrall, men det kunne det ikke være – det var jo rett før jul. Lyden folk på bakken rundt småbyen Lockerbie sørvest i Skottland hørte, var fra en jumbojet som ble sprengt og styrtet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Alle de 259 om bord i Pan Ams rute 103 fra Frankfurt via London til New York omkom, sammen med 11 mennesker på bakken den 21. desember 1988.

Libyeren Abdel Basset al-Megrahi ble i 2001 dømt for å ha plassert sprengstoff om bord i flyet som styrtet ved Lockerbie for 25 år siden lørdag.

– Det hørtes ut som torden, forteller Lesley Smith, som satt og spiste kveldsmat i den skotske byen da tragedien skjedde.

– Det lød som en stålbjelke som skrapte langs bakken, husker David Gould ifølge BBC.

Les også: Lockerbie-bomberen er død

Sprengstoff

Vrakrestene fra flyet, ble spredt over et stort område. Britisk og internasjonal gransking av restene viste ifølge det føderale amerikanske politiet FBI at det var en ladning på mellom 340 og 450 gram sprengstoff plassert i en koffert i flyets bagasjerom som hadde eksplodert.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvem kunne stå bak? Mistankene gikk fra begynnelsen av i flere retninger, men den radikale Folkefronten for frigjøring av Palestina (PFLP) var blant de første mistenkte, fulgt av folk med tilknytning til islamistregimet i Iran – og endog USAs etterretningstjeneste CIA.

Men ettersom den møysommelige etterforskningen fortsatte, pekte flere og flere piler mot Libya. Etter tre års arbeid, var etterforskerne så sikre i sin sak at det ble utstedt arrestordre mot de to libyerne Abdel Basset al-Megrahi og Lamin Khalifa Fhimah.

Motivet

Et sentralt spørsmål i etterforskningen var hva som kunne være motivet for en slik ugjerning. Et vanlig svar er at Libya – av mange betraktet som en «skurkestat» utestengt fra det internasjonale gode selskap – ville ta hevn for angivelige provokasjoner fra USAs side.

Les også: - Gaddafi ga ordre om Lockerbie-angrepet

Artikkelen fortsetter under annonsen

I 2003 tok Libya formelt på seg ansvaret – men vel å merke ikke skylden – for aksjonen. Regimet i Tripoli tilbød seg å betale erstatninger tilsvarende i alt nærmere 16,5 milliarder kroner til de etterlatte etter dødsofrene.

Abdel Basset al-Megrahi og Lamin Khalifa Fhimah ble stilt for retten i år 2000, men Fhimah ble frifunnet.

Megrahi ble året etter dømt til livsvarig fengsel, men benådet i 2009 fordi han led av uhelbredelig kreft, og sendt hjem til Libya der han døde i 2012.

Les også: Storbritannia frigir Lockerbie-dokumentene