– USA lobotomerte 2000 krigsveteraner

LOBOTOMI: Rundt 2000 amerikanske krigsveteraner som slet med psykiske problemer etter andre verdenskrig, ble lobotomert ved Veterans Administration-sykehus, i årene etter krigen. Bildet viser lobotomi ved et britisk psykiatrisk sykehus i 1947. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
LOBOTOMI: Rundt 2000 amerikanske krigsveteraner som slet med psykiske problemer etter andre verdenskrig, ble lobotomert ved Veterans Administration-sykehus, i årene etter krigen. Bildet viser lobotomi ved et britisk psykiatrisk sykehus i 1947. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix

– De hadde fått det for seg at de skulle lobotomere meg. Til helvete med dem, sier krigsveteran Roman Tritz som ble lobotomert av amerikanske myndigheter i 1953.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Amerikanske myndigheter lobotomerte om lag 2000 psykisk syke krigsveteraner under og etter andre verdenskrig, ifølge Wall Street Journal.

Dette viser brev og dokumenter fra perioden som den amerikanske storavisa har gått gjennom.

Etter første verdenskrig slet mange av USAs krigsveteraner med psykiske problemer, som følge av sin deltagelse i krigshandlingene. For å forebygge at dette skulle skje igjen, ble alle potensielle soldater screenet for tegn på psykiske plager. 1,8 millioner amerikanere ble avvist som følge av screeningen.

På tross av dette fikk mange som deltok i kamphandlinger under andre verdenskrig, psykiske problemer. En studie fra 1955 viser at hele 1,2 millioner ble innlagt med psykiske eller nevrologiske plager i løpet av krigen, sammenlignet med 680.000 som måtte behandles for fysiske krigsskader.

Les også: Eva Peron kan ha blitt lobotomert

Psykisk syke og homofile

En løsning på problemet ble lobotomi. Behandlingen, som er et inngrep i hjernen, ble opprinnelig utviklet av den portugisiske nevrologen Egaz Moniz i 1936. Han fikk Nobelprisen i medisin for behandlingsmetoden.

Veterans Administration (VA) i USA utførte dette inngrepet i hjernen til veteraner som hadde fått diagnosen depresjon, psykose og schizofreni. Av og til ble også homofile personer lobotomert, ifølge avisa.

Ifølge VAs retningslinjer skulle behandlingen bare gis til personer som ikke hadde hatt effekt av andre behandlingsformer.

Mellom april 1947 og september 1950 ble 1464 veteraner lobotomert ved 50 forskjellige sykehus som var autorisert til å gjennomføre inngrepet. I tillegg ble 466 lobotomeringer gjennomørt av VA-leger utenfor den tidsperioden, viser dokumentene Wall Street Journal har gjennomgått.

Les også: Utviklingshemmede ble lobotomert i Danmark

Fordi det er flere hull i materialet er antallet veteraner som ble lobotomert antagelig høyere, ifølge avisa. De fleste som ble lobotomert var menn, men også kvinner fikk behandlingen.

– Til helvete med dem

I prosjektet «The Lobotomy Files» forteller Wall Street Journal blant annet historien til Roman Tritz (90). Han var bombeflypilot og er en av få overlevende veteraner som fikk denne i ettertid svært omstridte behandlingen.

– De hadde fått det for seg at de skulle lobotomere meg. Til helvete med dem, sier Tritz, om helsepersonellet som kom for å ta ham med til inngrepet, til Wall Street Journal.

Første gang de kom for å lobotomere ham, klarte Tritz å kjempe imot. Men bare noen uker senere, få dager før hans 30-årsdag, kom de tilbake. Da ble han lobotomert.

– Det er ikke så bra her oppe, sier Tritz - om sitt eget hode - til avisa.

Han går fremdeles til behandling ved VA-sykehuset i Tomah, der han ble lobotomert for 60 år siden.

– Det var ikke noe annet vi kunne gjøre for dem

Diagnosen posttraumatisk stressyndrom eksisterte ikke på denne tiden. Men ifølge en tidligere VA-psykiater hadde mange av pasientene som ble lobotomert, symptomer som ville passe med denne diagnosen.

En annen psykiater som jobbet ved Kentucky Army Hosptial i midten av 40-årene, sier at diagnosen ikke spilte så mye rolle når det gjaldt hvem som ble lobotomert, det var oppførselen deres som avgjorde.

– Jeg tror ikke vi visste nok til å velge dem ut for lobotomi eller ikke. Det var bare det at vi ikke hadde noe annet vi kunne gjøre for dem, sier Max Fink (90) til Wall Street Journal.

Veterans Administration sier i en kommentar til avisa at behandlingen ble benyttet som en siste utvei til de sykeste pasientene, men at metoden ble erstattet av andre og tryggere behandlingsformer på 1950-tallet.

Mer om lobotomi:

Lobotomi er et kirurgisk inngrep i hjernen som bestod i overskjæring av forbindelsen mellom hjernens fremre del (frontallappen) og andre hjerneavsnitt (frontal-lobotomi, prefrontal leukotomi).

Metoden fjernet de verste symptomene hos en del psykisk syke, men var risikabel og i større eller mindre grad medførte intellektuell og følelsesmessig sløvhet.

Fra 1940-årene og frem til 1960-tallet ble det utført om lag 3000 lobotomeringer i Norge.

Behandlingen falt bort i løpet av femtiårene med bedre kunnskaper om negative følger av lobotomi og utviklingen av nye effektive behandlingsmetoder hvor man kombinerte nevroleptika med psykososiale tiltak.

I lys av moderne behandlingsmetoder og kunnskap om langtidsfølgene av lobotomi ble det i 1980- og 1990-årene mye debatt om de etiske aspekter ved denne metoden. Debatten førte til at personer som hadde blitt lobotomert, ble tilbudt en formell billighetserstatning av myndighetene.

Kilde: Store norske leksikon og Store medisinske leksikon

Personvernpolicy