Meny

Liv Signe Navarsete om kommunereform:

– Kommunesammenslåing gir markeder for privatisering

- Feigt og simpelt dersom Høyre og Frp bruker økonomiske midler for å tvinge kommuner til å slå seg sammen, sier Sp-leder Liv Signe Navarsete. Hun tror ikke lokaldemokrati er motivet for kommunesammenslåing. Foto: NTB scanpix.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Den store interessen på høyresiden for kommunesammenslåing er å gjøre kommunene til markeder for private selskaper som vil stå i kø for å overta tjenester i «robuste kommuner».

Det sier senterpartileder, stortingsrepresentant og inntil nylig kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete til ABC Nyheter.

Regjeringen, støttet av Venstre, har varslet en stor kommunereform begrunnet med ønske om bedre tjenester og mer lokaldemokrati.

Navarsete mener at kommunesammenslåing til såkalt «robuste» kommuner har som mål å skape interessante markeder for private selskaper som kan overta kommunale tjenester. I små kommuner er det ikke så interessant for store selskaper å delta i anbudskonkurranser.

- Jeg har ingen tro på høyresidens snakk om lokaldemokrati. Det er helt andre interesser som står bak, sier Navarsete.

Les også: Har ikke ordførerne med seg på kommunesammenslåing

– Kommunalt samarbeid er udemokratisk

Navarsete reagerer sterkt på påstander fra Høyre og Venstre om at interkommunalt samarbeid om ulike oppgaver er udemokratisk, og at storkommuner har kapasitet til å utføre jobbene selv under direkte politisk ledelse.

Interkommunale selskaper, IKS'er, blir ledet av styrer sammensatt av representanter for kommunene som deltar. Det setter kommunestyrene på sidelinjen, hevder kritikerne.

- Faktum er at de store kommunene har flere IKS'er enn de små. Det er så masse myter om småkommunene, sukker Liv Signe Navarsete til det, og legger til:

- Det er pussig at de partiene som har som intensjon å slå sammen kommuner for å skape markeder for å konkurranseutsette og privatisere tjenestene, kritiserer demokratiet ved interkommunalt samarbeid.

- Gir det mer demokrati å gjøre kommunene til markedsplass der tingene styres fra store, private selskaper, enn at rådmannen eller politikere sitter sammen med andre kommuner og diskuterer? spør Sp-lederen.

Les også: – Større kommuner bedre enn udemokratisk interkommunalt samarbeid

– Anbudskonkurranse blir kostbart

- Konkurranseutsetting i store kommuner blir ikke mer demokratisk, men krever et stort byråkrati. Spør Troms fylkeskommune hva rettssakene har kostet dem etter konkurranseutsetting av bussruter! oppfordrer Navarsete.

- Anbudskonkurranser innebærer et enormt innfløkt regelverk. Selskapene har juridisk spisskompetanse som mange kommuner ikke har. Det blir ikke mindre byråkrati av konkurranseutsetting.

- Sannheten er at folk er mer fornøyd med tjenestene i små enn i store kommuner. Når det gjelder problemet med å skaffe fagfolk, er det i Oslo det er vanskelig å skaffe ingeniører og førskolelærere.  Likevel er det bare problemer i småkommuner vi hører om i debatten, aldri de store.

Les også: – Nei, kommunesammenslåing svekker ikke lokaldemokratiet

Sp imot robuste kommuner?

- Sp vil bygge samfunnet nedenfra. Er ikke større kommuner med flere oppgaver og mulighet til å ha mer fagkompetanse enn i dag, midt i blinken da?

- Spørsmålet er: Hva er en robust kommune, repliserer Navarsete.

- Jeg bor sjøl i en kommune med 2000 innbyggere, Lærdal. Det er jo ingen tvil om at det er en veldig god kommune å bo i. Det handler om at kommunene skal være i stand til å gi et godt tjenestetilbud, sier Navarsete, som advarer mot å slå sammen kommuner ved hjelp av tvang.

- Nettopp fordi Sp vil bygge nedenfra, har vi den tilliten til kommunene at de vet best sjøl hva som tjener deres innbyggere best. Ingen vil tviholde på en kommune hvis de ser at det blir bedre å slå seg sammen.

Les også: – Nasjonalforsamlingen har ansvaret for nytt kommunekart

Ser Danmark som varsko

I Danmark har en stor spørreundersøkelse blant kommunepolitikere avdekket at mange av dem mener at lokaldemokratiet er svekket, byråkratene har fått mer innflytelse over politikken og et krav om flere profesjonelle heldagspolitikere etter at antall kommuner i 2007 ble redusert fra 271 til 98.

Les: Danske politikere mener storkommunene har svekket lokaldemokratiet

- Hvilke slutninger trekker du av spørreundersøkelsen blant danske kommunepolitikere?

- Høyre og Frp ønsker seg store endringer i norsk kommunestruktur. Jeg leser av denne undersøkelsen at det lokale folkestyret er svekka i Danmark der de har innført storkommuner, svarer Navarsete.

- Tidligere undersøkelser blant innbyggerne i Danmark har vist det samme.  De som er politikere, har problemer med å klare jobben sin og må gå over til en profesjonell politikerrolle for å klare oppgaven, legger hun til.

Ingen tro på stor og demokratisk

- Preket om at en skal styrke lokaldemokratiet ved en kommunesammenslåing, har jeg absolutt ingen tro på. Det bekreftes av denne undersøkelsen, mener Navarsete.

- Det er ingen tvil om at kommunereformen i Danmark har svekka folkestyret og nærheten til dem som styrer.  Det er deler av Danmark som merker dette mer enn dette, og det er utkantene i storkommunene.

- Mener du at dagens kommunestruktur i Norge bør beholdes som den er?

- Det Sp først og fremst er opptatt av, er at endringer skal skje gjennom frivillighet og gode lokale prosesser. Så mener jeg ut fra geografien i Norge at vi må ha en differensiert størrelse på kommunene.

- Kommunen er en forsvarsmur mot sentralisering. Du beholder tjenester og frivillig sektor innenfor kommunegrenser. Blir alt det oppløst, kan vi oppleve at det blir mindre attraktiv å bo der.

Les også: – Kommunesammenslåing gjør det lettere å legge ned skoler

– Simpel og feig form for tvang

- Høyre sier jo også at Norge må ha differensierte kommuner, og kommunal- og fornyingsminister Jan Tore Sanner har tydelig sagt at han ønsker å forankre prosessen fram mot en kommunereform både i kommunene og i Stortinget?

- Hvis en har gode lokale prosesser og en folkeavstemning kommer fram til at kommuner skal slå seg sammen, kan de være mest tjent med det. Jeg sier ikke at alt må være som i dag. Men vi skal ikke underslå at det er knytta veldig mye identitet til kommunen en bor i. Der ligger en stor drivkraft for å yte for vekst og utvikling, sier Sp-lederen og anklager:

- Høyre har ikke vært klare på å si om de går inn for tvangssammenslåing. Men den simpleste formen for tvang er å endre inntektssystemet så de minste kommunene kommer dårligst ut. Da blir det ikke mulig å gi et tjenestetilbud som er forsvarlig. Det er feigt, det er simpelt hvis en går den veien!

Les også: Ap-ordfører vil ikke tvinge fram kommunesammenslåing

– Rammes dobbelt av nytt skattegrep

- Kan du snakke om økonomisk tvang når regjeringen nå sier at kommunene skal få beholde mer av skattene som kommer inn i kommunen?

- Det nye skattegrepet vil slå dobbelt hardt ut for de kommunene som har lav skatteinngang. Det dreier seg ikke bare om småkommuner, men også byer som Sarpsborg, Fredrikstad og Gjøvik, innleder Navarsete og forklarer:

- Når kommunene får beholde mer skatt, vil de få mindre i rammeoverføringer fra staten. Samtidig vil de samme kommunene miste skatteinntekter. For i dag fordeler vi jo skatter gjennom en skatteutjevning som Høyre har raljert over. «Det er ikke riktig at Oslo skal fratas skatteinntekter», sier de.

- Vi  advarte i valgkampen mot endring i skatteutjevningen som betyr at de rikeste kommunene som Oslo, Asker, Bærum, Stavanger og Bergen vil bli mange millioner rikere, mens de med svakest skatteinngang blir fattigere. Men dete er i tråd med Høyres sentraliseringspolitikk, sier Liv Signe Navarsete.

– Høyre vil ha flere til å ta ansvar

- Stoler du på kommunal- og fornyingsminister Jan Tore Sanners ønske om en inkluderende prosess forut for kommunereformen?

- Høyre må klargjøre hva slags prosess de vil ha på reformen. Jeg tror nok de vil inkludere flere enn Høyre og Frp. Det kanl bli mye støy rundt en kommunereform. Så jeg tror regjeringen ønsker flere til å ta ansvar for dette. Men da må de lytte til hva andre sier. Det blir spennende å se om de gjør det, sier Senterpartiets leder Navarsete.

«Sanner la vekt på at reformen skal være en demokratireform. Det er behov for mer robuste kommuner som kan påta seg flere og mer spesialiserte oppgaver og større ansvar.», skriver kommunenes interesseorganisasjon KS etter at statsråden 6. desember møtte dem for å snakke om kommunereformen som står for døra i Norge.

Utredning viser vekst i sentrum

På oppdrag av Kommunal- og regionaldepartementet har Proba samfunnsanalyse beregnet hvordan folketall, sentralisering av bosettingen og antall ansatte i kommunesektoren har utviklet seg i kommuner som har slått seg sammen siden 1988.

Ifølge analysen er det en tendens til at en stor del av veksten i kommunal sysselsetting i sammenslåtte kommuner kommer der administrasjonssenteret ligger. Samtidig har flertallet av de sammenslåtte kommunene opplevd svakere sentralisering av bosettingen enn i sammenlignbare kommuner.

Proba samfunnsanalyse rapport nr. 2013 - 12 (PDF)

Artikkelen er oppdatert med Kommunal- og regionaldepartementets analyse

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus