WTOs ministermøte på Bali:WTO gir åpning for å kjøpe mat til sultrammede

Etter intense konsultasjoner la sekretariatet for WTOs ministermøte på Bali fredag ettermiddag norsk tid frem et siste kompromissforslag til erklæring fra Bali-ministermøtet.

Det skjedde kraftig på overtid.

Ifølge utkastet får utviklingslandene lov til å gjøre statlige oppkjøp av grunnleggende matvarer for å sikre seg mot sultkatastrofer. Slike oppkjøp har vært ett av de store stridsspørsmålene.

Rike land frykter at slike oppkjøp innenlands kan skade deres muligheter for eksport av landbruksvarer til India og andre utviklingsland. Det kan sprenge grensene i de gjeldende WTO-avtalene om begrensning av statsstøtte til landbruk.

Åpningen for dette matsikringstiltaket gjelder inntil videre, også om de skulle overskride de strenge grensene for hvor mye statsstøtte de ifølge WTO-avtaleverket har lov til å gi sitt landbruk.

Les også: Norge mer passiv, men gavmild på WTO-toppmøte

Strengt og avgrenset i WTO

Men betingelsene er strenge og omfattende, noe som går frem av utkastet til Bali-erklæring.

Detaljene i disse betingelsene har også vært gjenstand for harde dragkamper mellom India, afrikanske- og søramerikanske land i ALBA-frihandelsområdet.

Bare de landene som fra før har slike ordninger, som India, vil nyte godt av formuleringene fullt ut. De øvrige må finne seg med å vente til en permanent avtale om dette kommer på plass.

– Dette er rike lands ris bak speilet for å sikre at forhandlinger om en permanent avtale kommer på plass, kommenterer Utviklingsfondets seniorrådgiver Aksel Nærstad på telefon til ABC Nyheter.

Les også: WTO-direktøren: - Selvforsyning av mat er farlig!

Fortsatt USA fremfor afrikansk bomull

Det viser seg at fattige afrikanske lands krav om å få bukt med USAs og andre rike lands subsidier på bomull, heller ikke denne gang vinner frem.

I utkastet til vedtak inviteres ministermøtet til å beklage at resultater for bomullshandelen fortsatt gjenstår å løse.

USA gir store summer i statlige subisidier til sine bomullsfarmere. Pengene blir bare overført uten å bli knyttet til produksjonen, og skal etter logikken i WTO dermed ikke være konkurrransevridende for handelen.

I virkeligheten kan amerikanske produsenter da dumpe bomull under selvkost på verdensmarkedet. Det igjen presser inntektene til noen av verdens fattigste land ned.

Les også: Bomull gir WTO-krøll

Les mer om bomulls-striden hos Ideas-utredningssenteret i Genève

– Det skjendigste i WTO

– Bomullsstriden er et spesielt skjendig kapittel i WTO. Det er umulig å rokke USA på det. Det er skammelig at USA ødelegger økonomien i fattige land ved å presse ned prisene på verdensmarkedene for bomull, sier Aksel Nærstad, som har fulgt denne og tidligere WTO-forhandlingsrunder.

– Men USA gir jo såkalt «grønn» støtte til bomullsprodusentene, altså statsstøtte som ifølge WTO ikke påvirker den internasjonale handelen?

– Det spiller ikke noen rolle om en bomullsbonde får støtte per kilo bomull, eller en million kroner til å drive gården sin, sier Nærstad til det.

Les også: Jonas Gahr Støre: - For sent med klima i denne WTO-runden

WTO på stedet hvil på eksportsubsidier

Den formen for støtte som ifølge WTO-avtalene er mest handelsvridende og skadelig, direkte eksportstøtte, får fortsette som før også dersom denne ministererlæringen blir vedtatt.

Tidligere har det vært foreslått at man i hvert fall kan forby eksportsubsidier selv om WTO ikke kommer i mål med en omfattende «Doha-forhandlingsrunde» (se faktaboks). Det har USA og EU gått imot. De vil ikke gi fra seg dette kortet før de får noe igjen.

I utkastet til Bali-erklæring innser ministrene at eksportsubsidier er høyst skadelig og forplikter seg til videre samtaler om temaet og vurdere hvor langt man har kommet på WTOs tiende ministerkonferanse om to år.

– Forsiktig WTO-fremskritt

– Hvor verdifullt er utkastet til WTO-ministererklæring dersom det går gjennom, Aksel Nærstad?

– Det er to måter å se det på. Det ene er hva verden trenger. Det andre hva som har lagt på bordet her i disse snevre forhandlingene. Sammenliknet med det siste er det funnet formuleringer som kan gå gjennom.

– Det betyr at det skjer noe positivt for de minst utviklede landene, men med veldig uforpliktende formuleringer, sier Nærstad.

– Muligheten til å bygge opp matlagre er et fremskritt. Det negative er at denne skal gjelde kun for dem som har slike programmer i dag. Blir det ikke en endelig avtale om dette, får ikke alle u-land samme mulighet, sier WTO-eksperten.

Les også: Forfattere anklager politikerne for fire-fem holocaust i året

Går inn for matsuvernitet

– Men dette rokker ikke ved et fundament i WTO som etter min mening er helt galt. Det bygger på en markedsliberalistisk modell som gjør fint lite for å rette opp historiske skjevheter mellom rike og fattige land, sier Nærstad

– Det gir seg ikke minst uttrykk på landbruk. India og andre u-land hadde lavt nivå på sine landbrukssubsidier da WTO-avtalen ble inngått. De måtte redusere ut fra sitt lave støttenivå, mens de rike landene kunne kutte fra et mye høyere utgangspunkt. Dermed har de mye lavere grenser for hvor mye de kan støtte landbruket sitt, fremholder Nærstad.

– Og fortsatt tillater ikke WTO land å støtte sitt eget landbruk så mye de vil for matproduksjon til internt forbruk, prinsippet om matsuverenitet, konkluderer Aksel Nærstad.