Meny

Smuglet for å frigjøre Sør-Afrika

Prost Trond Bakkevig. Arkivfoto: Foto: Håkon Mosvold Larsen (Scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Trond Bakkevig, som i dag er prost i Oslo, var en av flere nordmenn som løp personlig risiko for å hjelpe frigjøringsbevegelsen i Sør-Afrika på 80-tallet. Bakkevig både smuglet og hvitvasket penger for å hjelpe ANC.

– Jeg tenkte ikke så mye på risiko, bare på at dette var noe som måtte gjøres. Det meste av det vi gjorde var synlig, men hele tiden hadde vi også kontakt med folk som var i myndighetenes søkelys, sier Bakkevig til NTB.

Fire– fem ganger kan han huske at han spente på seg pengebelte, satte seg på flyet og kjente ubehaget og uroen underveis før han skulle gå gjennom flyplassen i Johannesburg og vite at det kunne gå aldeles galt om han ble stoppet og pengene funnet.

Ikke minst fryktet han at en eventuell avsløring skulle slå hardt tilbake på kontaktene i Sør-Afrika, blant dem folk innen ANC.

Les også: Dette er ANC

I all hemmelighet

Norge og Den norske kirke spilte i all hemmelighet en svært aktiv rolle i støtten til den sørafrikanske frigjøringsbevegelsen fra slutten av 70-årene til frigjøringen i 1994. Nordmenn smuglet store pengebeløp inn i Sør-Afrika.

– På den første turen min hadde jeg med 100.000 kroner til en gammel kjenning som på det tidspunktet var generalsekretær i Det sørafrikanske kirkerådet. Beløpet fikk han utenom de vanlige banktransaksjonene, sier Bakkevig.

Smuglerturen fant sted i 1985. Og smuglingen begynte mens Bjarne Lindstrøm, som senere ble generalkonsul i Cape Town og enda senere utenriksråd, var byråsjef i første politiske kontor i UD.

– Det var ham jeg tok smuglingen opp med første gang. Egentlig var tanken min å gjennomføre banktransaksjoner i London, noe som i realiteten var hvitvasking av penger. Men det var ikke utenriksminister Svenn Stray interessert i. For å unngå disse hvitvaskingsgreiene, ble det til at jeg tok med pengene i et pengebelte og reiste ned, sier Bakkevig.

Få var orientert

Også Atle Sommerfeldt, som nå er biskop i Borg, deltok i de risikable pengetransportene.

Bare et fåtall personer i Utenriksdepartementet og Mellomkirkelig råd var orientert om virksomheten.

– Atle Sommerfeldt reiste flere ganger da jeg var politisk rådgiver i UD. Men etter hvert brøt vi litt med det Stray hadde sagt. Vi ordnet transaksjoner gjennom London. Jo, jeg har drevet hvitvasking av sørafrikanske penger. Det har jeg også fortalt ANC-regjeringen, sier Bakkevig.

Han sier at de fleste reisene hans til Sør-Afrika var regulære reiser for å se på prosjekter og treffe folk som levde under jorda.

Også kontakten med ANC i eksil var god. Eksilmiljøene fikk pengestøtte, delvis fra den norske regjeringen og delvis formidlet gjennom Kirkenes Verdensråd, til humanitære prosjekter. Eksilmiljøene fikk også støtte til arbeidet i flyktningleirene og menneskerettighetsarbeidet.

Troika

Det hører med til historien at Knut Vollebæk, som senere ble utenriksminister i Kjell Magne Bondeviks regjering, var den som holdt tak i saken i UD.

– Det hadde aldri gått uten den spesielle tilliten som eksisterte mellom oss tre, har Lindstrøm sagt i et intervju med Dagbladet.

Bakkevig sier til NTB at det i ettertid har slått ham at det som skjedde på mange måter var en utforskning av det som senere er kjent som den norske modellen – et samarbeid mellom statlige myndigheter og andre aktører, der staten ikke uten videre kan gjøre det andre aktører kan.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus