– Storkommuner gjør det lettere å nedlegge småskoler. Det kan oppfattes som dårligere lokaldemokrati - men kan også gi bedre utdanning, mener sosialdemokraten Carsten Fink i storkommunen Holbæk. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.
Dansk sosialdemokrat om storkommuner– Kommunesammenslåing gjør det lettere å legge ned skoler
Den sosialdemokratiske kommunepolitikeren Carsten Fink vet ikke om kommunesammenslåingen i Danmark har svekket lokaldemokratiet. Men den kan ha avgjort skjebnen til noen småskoler.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
HOLBÆK, DANMARK (ABC NYHETER): Vi møter den sosialdemokratiske veteranen Carsten Fink i rådhuset i Holbæk kommune på Sjælland for å høre hans erfaring med kommunesammenslåingen danskene innførte i 2007. Den likner på det Høyre, Frp og Venstre ønsker å gjennomføre i Norge.
60 prosent av kommunestyrerepresentantene mener at lokaldemokratier er svekket etter at danskene i 2007 reduserte antall kommuner fra 271 til 98.
Mange av lokalpolitikerne mener også embetsverket som følge av kommunereformen har fått større innflytelse på bekostning av politikerne.
Det går fram av en spørreundersøkelse avisa Berlingske Tidende har gjennomført blant danske kommunepolitikere.
Kommunen vi er i, Holbæk, var opprinnelig en bykommune, men slo seg sammen med fire omkringliggende mindre kommuner.
Les også: Danske politikere mener storkommunene har svekket lokaldemokratiet
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Jeg vil se mine fotavtrykk
Embetsmennene har fått for mye makt etter innføringen av store kommuner med flere oppgaver enn de gamle. Det mener nesten halvparten av de danske kommunepolitikerne som deltok i undersøkelsen.
Carsten Fink er enig:
– Det er en av grunnene til at jeg ikke stiller opp igjen. Som politiker vil jeg ha innflytelse, jeg vil se mine fotavtrykk på de oppgavene jeg har med å gjøre, sier Fink til ABC Nyheter.
– Når kommunene så blir større, sier embetsmennene til politikerne at dere får treffe de overordnede, strategiske beslutninger. Vi blir mer upresise i beslutningene. Men borgerne kan ikke forholde seg til det overordnede. De er interessert i det konkrete, sier Fink.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: – Storkommuner ad helvede til
– Dette har gått for langt
Også nestleder Erik Fabrin i de danske Kommunernes Landsforening (KL) mener lokalpolitikerens rolle blir forandret på denne måten i storkommunene.
Artikkelen fortsetter under annonsenMen Fabrin, som tilhører Høyres søsterparti Venstre, synes dette er riktig vei å gå.
Les: også – Politikerne er blitt ledere i stedet for ombudsmenn for velgerne
– Mitt slagord er at det er noen politikere som oppfatter seg selv som borgernes representant i systemet. Andre oppfatter seg som systemets representant overfor borgerne, sier derimot sosialdemokraten Fink.
– Går lokalpolitikerne med på å definere sine oppgaver annerledes enn i de små kommuner, så vil man automatisk dytte større og større deler av beslutningene til embetsmennene. Det gir disharmoni, mener Holbæk-politikeren og slår fast:
– Delegeringen fra det politiske til det administrative nivå har gått for langt.
Les også: – Storkommuner er bedre for demokratiet enn kommunalt samarbeid
– Lettere å legge ned småskoler
Carsten Fink er i tvil om at storkommunene har svekket lokaldemokratiet, slik 60 prosent av svarene i undersøkelsen går ut på.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det er ufattelig vanskelig å si. Jeg tror utslaget for demokratiet er veldig forskjellig fra kommune til kommune, sier Fink.
– Men noen av de nye kommunene har lagt ned små skoler. De skolene ville med større sannsynlighet bli beholdt i de gamle kommunene, tror han.
– En av grunnene til at vi har fått ny skolestruktur, er jo nettopp sammenslåing av kommuner. Oppfatter man det som en forverring av lokaldemokratiet, ja, så er det det. En annen ting er at barna kanskje får et bedre utdanningstilbud, sier Carsten Fink i Holbæk.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: - Kommunesammenslåing gir markeder for privatisering
Frivillig tvang
Da det danske Folketinget vedtok kommunereformen, overlot man til kommunene å avtale sammenslåing seg i mellom. Kravet var blant annet at det måtte ende med minst 25.000 innbyggere. Det var ikke lov å forbli liten.
Artikkelen fortsetter under annonsenFylkene ble nedlagt og mange av fylkenes oppgaver ble lagt ut i de nye kommuner. Sykehusene ble lagt til de fem regionene som ble opprettet.
– Var det tverrpolitisk enighet i de fem kommunene om å slå seg sammen til Holbæk?
– Det er klart at når regjering og Folketing har sagt at kommunene må bli større, kan man være mot eller for. Men det var ikke et diskusjonstema – for man kunne ikke endre beslutningen. Diskusjonen handlet om hvordan vi kunne komme best mulig ut av det, forteller Carsten Fink.
Holbæk opprettet et lokaldemokratiprosjekt. Blant annet blir hvert av kommunestyrets medlemmer pålagt å besøke et lokalt område to ganger i året.
Les også: Har ikke ordførerne med seg på kommunesammenslåing
