Meny

Dansk kommune-topp om kommunesammenslåing:

– Nei, kommunesammenslåing svekker ikke lokaldemokratiet

Kommunesammenslåing og demokrati: - At borgerne synes lokaldemokratiet er svekket fordi kommunene er blitt større, er ikke ensbetydende men at det er riktig, sier den danske kommune-toppen Erik Fabrin. Foto: KL.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Jeg er uenig med lokalpolitikerne som mener at kommunesammenslåingen i Danmark har svekket lokaldemokratiet.

Det sier nestleder Erik Fabrin i de danske Kommunernes Landsforening, KL, til ABC Nyheter.

60 prosent av danske kommunepolitikere som har svart på en spørreundersøkelse avisa Berlingske Tidende (BT) har gjennomført, mener at lokaldemokratiet er svekket som følge av sammenslåing av kommuner i Danmark.

Danskene gjorde i 2007 det regjeringspartiene og Venstre ønsker her i landet, innførte storkommuner.

I undersøkelsen sier 70 prosent av de folkevalgte at arbeidspresset for kommunepolitikere er blitt for stort og at godtgjørelsen er for lav, etter at Danmark reduserte antall kommuner fra 271 til 98.

Folk på gata ABC Nyheter har snakket med i en nedlagt dansk kommune, er splittet i hvordan de opplever overgangen.

Les: – Storkommuner ad helvede til

Fabrin i Kommunenes Landsforening hevder at all forskning viser at demokratiet ikke svekkes ved kommunesammenslåing, men har ingen forskning å slå i bordet med om hvordan innbyggerne opplever akkurat det spørsmålet.

Les også: Danske politikere mener storkommunene har svekket lokaldemokratiet

– Vi sparer 12 milliarder

- Hva sier du til at undersøkelsen viser at 60 prosent av kommunestyremedlemmene som har svart, mener lokaldemokratiet er svekket av kommunereformen?

- At jeg ikke er enig. Innenriksdepartementet har vært rundt i alle kommuner og snakket med kommunestyrene. Konklusjonen er at reformen har vært velfungerende, har profesjonalisert kommunestyrene og at det er en tendens til at man sentraliserer beslutningene omkring borgermesteren, svarer Fabrin.

- Men det er klart at disse problemstillingene er noe man skal være oppmerksom på. Det viktige er at kommunereformen ga en klar oppgavefordelingen, sier Fabrin, som i flere år har vært borgermester for Høyres søsterparti Venstre.

Fabrin opplyser at Danmark har redusert antall kommuneansatte med cirka 30.000 og redusert utgiftene med 12 milliarder kroner året.

Les også: – Kommunesammenslåing gjør det lettere å legge ned skoler

– Uten forberedelse, ingen innflytelse

- Jeg er ikke enig at det blir mindre demokratisk med færre kommuner. Men det er klart at politikernes rolle er blitt annerledes. Det er lagt mer vekt på at man er et ledelsesorgan framfor ombudsmann for velgerne, sier Fabrin.

Han vedgår at saksmengden og kompleksiteten er blitt større med innføringen av storkommuner.

- Det stiller større krav til den enkelte politiker til å forberede seg. Hvis man ikke er forberedt, føler man at man ikke har innflytelse.

Les også: - Kommunesammenslåing gir markeder for privatisering

- Det blir framholdt som negativt at du får flere profesjonelle heltidsfolkevalgte. Hva syns du om det?

- Det spørsmålet henger også sammen med spørsmålet om vederlag. Mange politikere mener vederlaget ikke er tilstrekkelig i forhold til arbeidsmengden. Det er jeg fullstendig enig i. Derfor arbeider jeg også for å øke satsene.

Les også: – Nasjonalforsamlingen har ansvaret for nytt kommunekart

– Må ikke kunne alle sakene

- Går du inn for flere heltidsansatte politikere?

- Nei. Jeg går inn for et lekmannssystem. Nettopp derfor skal man ha ordentlige arbeidsvilkår så man kan avtale med sin familie og sin arbeidsplass når man skal utføre sin demokratiske rolle, sier Fabrin.

- Én kommunepolitiker BT har intervjuet, snakker om 20-30 timers arbeid i uka dersom han skal være forberedt til møtene. Er ikke det drøyt?

- Det er ingen som forventer at alle kommunestyremedlemmer skal kunne alle saker. Kommunestyrene pleier å konstituere seg med seks til åtte fagutvalg. Det enkelte kommunestyremedlem blir med i ett eller to fagutvalg og konsentrerer seg om de sakene. Det er en spesialisering og arbeidsdeling.

Les også: – Storkommuner er bedre for demokratiet enn kommunalt samarbeid

Borgernes mening ikke reell?

- Hva sier du til undersøkelsens inntrykk av at lokaldemokratiet er svekket etter kommunesammenslåingen?

- Det er jo en utfordring vi må arbeide med. Dette dreier seg også om å involvere borgerne i sin alminnelighet. Stemmeprosenten er markant lavere ved kommunevalg. Det er også en indikator på at man ikke blir tilstrekkelig engasjert. Det arbeider vi med.

- Svekkes lokaldemokratiet når kommuner slås sammen og det blir lenger til rådhuset?

- Forskningsresultatene til nå har ikke vist noe om at demokratiet har blitt uttynnet.

- Har noen av undersøkelsene sjekket hva borgerne mener om det?

- Nei, svarer Fabrin.

- Men det er snakk om to forskjellige ting: Det ene er hva som rent faktisk kan dokumenteres. Det andre er hvis borgerne opplever at demokratiet blir mindre. Men det siste er ikke det samme som at demokratiet svekkes.

- Men kan det bli et reelt problem for demokratiet hvis borgerne føler det, noe som kan føre til at valgdeltakelsen blir lavere enn den ellers kunne vært?

- Det er jo en utfordring, sier nestleder Erik Fabrin i den danske Kommunernes Landsforening til ABC Nyheter.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus