Venstre om kommunesammenslåing:– Storkommuner er bedre for demokratiet enn kommunalt samarbeid

VIL HJELPE TIL Å TEGNE KOMMUNEKART: – Stortinget må skjære gjennom hvis én kommune forhindrer en ønsket sammenslåing i et område, sier André N. Skjelstad (Venstre). Foto: Venstre
VIL HJELPE TIL Å TEGNE KOMMUNEKART: – Stortinget må skjære gjennom hvis én kommune forhindrer en ønsket sammenslåing i et område, sier André N. Skjelstad (Venstre). Foto: Venstre
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Større kommuner vil definitivt bli en demokratisering i forhold til dagens interkommunale samarbeid. Men vi må bruke de danske erfaringene i vår prosess for kommunesammenslåing.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det sier Venstres kommunalpolitiske talsmann på Stortinget, André N. Skjelstad fra Nord-Trøndelag, til ABC Nyheter.

Danmark gjennomførte i 2007 en kommunesammenslåing ganske lik den Venstre har programfestet her i landet.

Der viser en spørreundersøkelse blant kommunepolitikere nedslående resultater for hva som har skjedd med lokaldemokratiet.

Les også: Danske politikere mener storkommunene har svekket lokaldemokratiet

Venstre: – Færre, større

Reformen dere vil gjennomføre, likner veldig på det danskene har gjort. Blir du alarmert over inntrykket undersøkelsen Berlingske Tidende har gjennomført, gir?

– Jo, det er et erfaringsgrunnlag vi bør bruke i vår prosess. Demokratiaspektet er veldig viktig. Og desentralisering, svarer Skjelstad.

Venstres program går inn for å desentralisere flere oppgaver fra staten til kommunene, som skal bli færre og større. Fylkene skal nedlegges, men Venstre ønsker seg regioner til å ta noen oppgaver mellom det statlige og kommunale nivået.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: - Kommunesammenslåing gir markeder for privatisering

Ikke redd embetsveldet

Nesten halvparten av kommunepoliikerne som har svart, mener at embetsmenn har fått for stor politisk innflytelse. Ser du noen fare for det i større kommuner med flere oppgaver?

– Vi har ikke konkludert hvor for eksempel videregående skole skal ligge hen. Noen kommuner blir store nok til å ta det, innleder Skjelstad.

– Men jeg har vært kommunepolitiker i Verran siden 1995. Vi har IKS-løsninger (interkommunale selskaper, red. anm.) som de færreste kommunepolitikere kommer borti. Med dem er du som kommunepolitiker prisgitt det som kommer, sier Skjelstad om IKS'er som for eksempel utfører søppeltømming eller kloakkrensing på tvers av kommunegrenser.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – Nasjonalforsamlingen har ansvaret for nytt kommunekart

– Det er svært få debatter i kommunestyrene om deres virksomhet, for ting blir vedtatt mellom flere kommuner. Det vil definitivt være en demokratisering å gi kommunestyrene direkte styring med disse oppgavene, mener Venstre-politikeren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg tror ikke politikerne av den grunn blir mer avhengige av embetsverket. Men politikeren må være mer på. Men jeg skjønner at hverdagen i kommunestyret da vil ta mer tid, konkluderer Skjelstad.

Les også: – Kommunesammenslåing gjør det lettere å legge ned skoler

Frykter ikke sakspapirene

60 prosent i den danske spørreundersøkelsen mener sammenslåingen av kommuner har innskrenket lokaldemokratiet. Hva sier du til det?

– Tja. På den ene sida er du lenger unna kommunehuset. Men på den annen side vil du få flere beslutninger som gjelder hverdagen til innbyggerne direkte på folkevalgt nivå. Jeg mener det er en fordel at du kan beslutte i stedet for å overføre til IKSene, svarer Skjelstad.

Kun halvparten finner det helt eller delvis mulig å delta i møter og sette seg tilstrekkelig inn i saksdokumentene i de nye storkommunene. Kan det bli sånn i Norge også?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det tror jeg ikke. Sakene vil bli behandlet i forskjellige komiteer eller utvalg før du kommer til formannskap eller kommunestyre. Til sammenlikning kan vu ikke si det er noen stor demokratisk prosess i disse IKSene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Har ikke ordførerne med seg på kommunesammenslåing

Er skeptisk til profesjonalisering

Hva synes Venstre om kravet som reiser seg om at lokalpolitikere bør bli mer profesjonelle?

– Verdien av at lokalpolitikere også har jobb, er ikke å forakte. Da har du hele tiden en føling med hva grasrota i kommunen mener. Profesjonalisering av hele det folkevalgte nivået, er jeg skeptisk til.

Tvang for noen kommuner

Venstre har programfestet at Stortinget bør fastsette et måltall for hvor mange kommuner vi skal sitte igjen med, og overlate til kommunene selv å avtale sammenslåing med dem de ønsker. Dermed er ikke alt sagt.

Hvem skal så tegne det nye kommunekartet?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg tror kommunene og fylkene er proaktive og ser hva som er det naturlige området. Det tror jeg kommer i gang også mens vi arbeider med prosessene her i Stortinget, svarer André N. Skjelstad.

Men i ytterste konsekvens skal vi være behjelpelig å tegne kart, sier stortingsrepresentanten.

– I utgangspunktet vil vi stimulere til frivillighet. Men det er klart at vi ikke kan ha øyer i et område der alle er med, men en kommune hindrer det, sier Skjelstad.

– Jeg tror kommunene vil klare å løse dette. Stimuliene bør gjøre det naturlig, fortsetter han.

Du sier stimuliene: I dag gjør inntektssystemet det mulig, noen vil si gunstig, å være småkommune. Bør det bort?

– Det er naturlig å se for seg at du får beholde småkommunetillegg for kommuner under 3200 innbyggere, slår Skjelstad fast.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Noen må forbli små

Venstres kommunalpolitiske talsmann mener det er opplagt at noen kommuner ut fra geografi er nødt til å forbli små.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det blir nok igjen 50-70 småkommuner. Men en kommune på 1000-1500 innbyggere har ikke samme mulighet til å gi tilbud på alle tjenester. De må kjøpe dem fra en større kommune, sier han.

– Dette vil også være en modell der ungdommen vil finne det attraktivt å søke inn mot de nye kommunene. Det blir mye breiere kompetansemiljøer enn vi har i dag. De kan ligge litt lenger unna, men definitivt innen de samme områdene, sier Skjelstad.

– Regjeringen ønsker to-nivå med bare staten og kommuner. Det gjør ikke vi, og går inn for regioner også. Da kan du i større grad ha differensiert størrelse på kommunene, sier André N. Skjelstad og slår fast:

– Tiden er overmoden for å se på fordeling av offentlige oppgaver. Dette blir en modernisering av samfunnet – i takt med tiden.