Meny

Røe Isaksen skuffet over norske skoleresultater

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Resultatene i matte og naturfag er blitt dårligere i norsk grunnskole de siste tre årene. Norge faller på rankinglisten over 65 land og presterer under snittet.
Fakta om PISA:

* Programme for International Student Assessment (PISA) er et internasjonalt prosjekt i regi av OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling).

* Målet er å kartlegge 15-åringers ferdigheter i lesing, matematikk, naturfag og fra 2012 også problemløsing.

* PISA kartlegger også elevenes læringsstrategier, motivasjon og selvoppfatning. Elevene svarer også på hvordan de oppfatter forhold ved skolen, som arbeidsmiljøet i klassen.

* Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år. Første gang var i 2000. Norge har deltatt siden starten.

* PISA-undersøkelsen ble sist gjennomført våren 2012, og resultatene fra denne undersøkelsen, som la særlig vekt på matematikk, publiseres 3. desember.

* 2012 undersøkelsen omfatter 15-åringer fra 65 land og økonomiske områder.

(Kilde: PISA)

Igjen er det 15-åringenes prestasjoner som er målt i OECD-undersøkelsen PISA.

Andelen norske elever som gjør det svært godt i matte er liten, og mindre enn i forrige undersøkelse som ble offentliggjort for tre år siden.

Andelen som gjør det svært svakt i matte, er derimot høy, viser bakgrunnstallene for de 65 landene.

– Ikke minst dette må vekke bekymring hos norske myndigheter, sier OECDs utdanningsekspert Tue Halgreen til NTB.

Sør-Korea har derimot greid å løfte andelen med topp-prestasjoner i matematikk fra én av fire elever til én av tre. Norsk skole kommer ut med en andel på 9 prosent som presterer i tetsjiktet, påpeker han.

Ingen trøst

– Norge har et realfagsproblem, var kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens (H) første kommentar da undersøkelsen ble lagt frem i Oslo tirsdag.

Han finner ingen trøst i at prestasjonsfallet for norsk skole er innenfor feilmarginene – eller er «ikke såkalt statistisk signifikant», som professor Marit Kjærnsli uttrykker det.

Hun er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo og var den som presenterte PISA-resultatene tirsdag.

Røe Isaksen finner heller ingen trøst i at Sverige ligger langt bak Norge på prestasjonslisten og i tillegg har en kraftigere tilbakegang enn Norge.

(Klikk på grafikken for større versjon)(Klikk på grafikken for større versjon)

Røe Isaksen mener svenskenes tilbakegang skyldes at det ikke ble tatt grep på den andre siden av kjølen da de første PISA-undersøkelsene varslet at det ikke sto så bra til. – Men her hjemme ble det tatt grep, sier statsråden til NTB.

Og grepene ble tatt da Høyre satt i regjering sist med Kristin Clemet som utdanningsminister, legger han til.

– Ingen grunn til å svartmale

Norske miljøer hadde ikke ventet tilbakegang i årets PISA-undersøkelse. Forventningen var at freamgangen som ble målt for tre år siden skulle fortsette, var budskapet fra både Kjærnsli og statsråden tirsdag.

Tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) er skuffet over resultatene fra PISA-undersøkelsen, men mener det ikke er grunn til å svartmale situasjonen i norsk skole.

Halvorsen sier til Aftenposten at hun hadde håpet på og forventet bedre resultater, spesielt i matematikk.

På spørsmål fra avisen om den rødgrønne skolepolitikken har slått feil, mener hun den tidligere regjeringen gjorde mye riktig.

– Vi har gitt en milliard til tidlig innsats og satset på etter- og videreutdanning av lærere. Dette bør være et godt grunnlag for videre skolesatsing, sier Halvorsen.

Ikke tilstrekkelig

Røe-Isaksen sier veien den nye regjeringen vil gå, er å sørge for en markant sterkere satsing på etter- og videreutdanning av lærere. Han varsler også tiltak som skal settes inn tidligere for de svake, og de flinkeste skal tidligere enn før få anledning til å ta fag på høyere nivå.

Utdanningsforbundets nestleder Steffen Handal sier han er glad for dette.

– Men bedre kvalifiserte lærere er ikke tilstrekkelig så lenge bakdøra til klasserommene i norsk skole er vidåpen for ukvalifiserte lærervikarer, sier han til NTB.

Statsråden sier han er enig i at det er for mange ukvalifiserte lærere i skolen.

– Kommunene må bygge opp vikarbaser – og så må vi ta grep for å få flere vikarer til å ta lærerutdanning, sier han.
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus