Røe Isaksen skuffet over norske skoleresultater

Igjen er det 15-åringenes prestasjoner som er målt i OECD-undersøkelsen PISA.

Andelen norske elever som gjør det svært godt i matte er liten, og mindre enn i forrige undersøkelse som ble offentliggjort for tre år siden.

Andelen som gjør det svært svakt i matte, er derimot høy, viser bakgrunnstallene for de 65 landene.

– Ikke minst dette må vekke bekymring hos norske myndigheter, sier OECDs utdanningsekspert Tue Halgreen til NTB.

Sør-Korea har derimot greid å løfte andelen med topp-prestasjoner i matematikk fra én av fire elever til én av tre. Norsk skole kommer ut med en andel på 9 prosent som presterer i tetsjiktet, påpeker han.

Ingen trøst

– Norge har et realfagsproblem, var kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens (H) første kommentar da undersøkelsen ble lagt frem i Oslo tirsdag.

Han finner ingen trøst i at prestasjonsfallet for norsk skole er innenfor feilmarginene – eller er «ikke såkalt statistisk signifikant», som professor Marit Kjærnsli uttrykker det.

Hun er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo og var den som presenterte PISA-resultatene tirsdag.

Røe Isaksen finner heller ingen trøst i at Sverige ligger langt bak Norge på prestasjonslisten og i tillegg har en kraftigere tilbakegang enn Norge.

(Klikk på grafikken for større versjon)

Røe Isaksen mener svenskenes tilbakegang skyldes at det ikke ble tatt grep på den andre siden av kjølen da de første PISA-undersøkelsene varslet at det ikke sto så bra til. – Men her hjemme ble det tatt grep, sier statsråden til NTB.

Og grepene ble tatt da Høyre satt i regjering sist med Kristin Clemet som utdanningsminister, legger han til.

– Ingen grunn til å svartmale

Norske miljøer hadde ikke ventet tilbakegang i årets PISA-undersøkelse. Forventningen var at freamgangen som ble målt for tre år siden skulle fortsette, var budskapet fra både Kjærnsli og statsråden tirsdag.

Tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) er skuffet over resultatene fra PISA-undersøkelsen, men mener det ikke er grunn til å svartmale situasjonen i norsk skole.

Halvorsen sier til Aftenposten at hun hadde håpet på og forventet bedre resultater, spesielt i matematikk.

På spørsmål fra avisen om den rødgrønne skolepolitikken har slått feil, mener hun den tidligere regjeringen gjorde mye riktig.

– Vi har gitt en milliard til tidlig innsats og satset på etter- og videreutdanning av lærere. Dette bør være et godt grunnlag for videre skolesatsing, sier Halvorsen.

Ikke tilstrekkelig

Røe-Isaksen sier veien den nye regjeringen vil gå, er å sørge for en markant sterkere satsing på etter- og videreutdanning av lærere. Han varsler også tiltak som skal settes inn tidligere for de svake, og de flinkeste skal tidligere enn før få anledning til å ta fag på høyere nivå.

Utdanningsforbundets nestleder Steffen Handal sier han er glad for dette.

– Men bedre kvalifiserte lærere er ikke tilstrekkelig så lenge bakdøra til klasserommene i norsk skole er vidåpen for ukvalifiserte lærervikarer, sier han til NTB.

Statsråden sier han er enig i at det er for mange ukvalifiserte lærere i skolen.

– Kommunene må bygge opp vikarbaser – og så må vi ta grep for å få flere vikarer til å ta lærerutdanning, sier han.