Jussprofessor: – UNE snur regelverket på hodet

Jussprofessor: – UNE snur regelverket på hodet
Jussprofessor: – UNE snur regelverket på hodet
Artikkelen fortsetter under annonsen

Utlendingsnemnda praktiserer en langt strengere tolkning av regelverket enn det utlendingsloven legger opp til når det gjelder asylbarna, mener jussprofessor.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– UNE har snudd regelverket på hodet, sier professor Jan Fridthjof Bernt ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen til NTB.

Han påpeker at loven i klartekst sier at barnas beste skal være et grunnleggende hensyn. Samtidig kan det legges vekt på innvandringspolitiske hensyn.

– UNE gjør det motsatte og lar innvandringspolitiske hensyn være de viktigste. I dag er det i praksis så å si umulig å få medhold i at hensynet til barnets beste skal veie tyngst, sier Bernt.

Les også: KrF og Venstre om Neda-avslag: – Dette er trist

Betenkt

UNEs strenge tolkning av innvandringsloven har vært gjenstand for mye kritikk. Mandag fikk nemnda igjen søkelyset rettet mot seg da den besluttet å opprettholde vedtaket om at Neda Ibrahim (12) og hennes familie ikke får asyl eller opphold på humanitært grunnlag i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men i desember i fjor fikk UNE medhold i sin praksis av Høyesterett i to dommer som fastholdt at det var riktig å sende to asylfamilier med mindreårige barn ut av Norge. Høyesterett la til grunn at den strenge praksisen var det Stortinget ønsket, noe som bekymrer Bernt.

– Jeg er veldig betenkt over at man går så langt i å følge opp slike politiske signaler når lovens ordlyd så tydelig går i motsatt retning, sier jussprofessoren.

Bakgrunn: Nytt avslag for Neda (12)

Symbolpolitikk

Bernt tror ikke at KrFs og Venstres anstrengelser for å få myket opp regelverket når det gjelder asylbarna, kommer til å føre til særlige endringer.

– Med tanke på dagens regjeringssammensetning ville det være overraskende. Det er ingenting i regjeringserklæringen som gir rom for en vesentlig endring av dagens praksis. Dette er utpreget symbolpolitikk, sier han.