Meny

Et storpolitisk spill mellom EU og Russland

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Opprøret i Ukraina når nye høyder, og det snakkes om en ny revolusjon. Seniorforsker ved Nupi, Jakub M. Godzimirski, mener vi nå ser et spill om ulike geopolitiske visjoner.

Ukrainas hovedstad Kiev har den siste tiden vært åsted for omfattende demonstrasjoner.

Mer enn 100.000 personer tok til gatene med krav om nyvalg etter at myndighetene i landet avviste en historisk EU-avtale. Protestene er de største massedemonstrasjonene i Ukraina siden oransjerevolusjonen for ni år siden.

Se video av gatekampene i Kiev øverst i artikkelen

– Man skapte en del forventninger hos befolkningen om at Ukraina skulle bevege seg i retning av et samarbeid med EU. Når man går bort fra dette skaper det stor skuffelse og uro, sier seniorforsker ved Nupi, Jakub M. Godzimirski, til ABC Nyheter.

Han mener likevel at president Viktor Janukovitsj har mange bak seg i sin avvisning av EU-avtalen, som det har tatt to år å forhandle frem.

– Ukraina er delt på midten politisk sett. Mange støtter altså det presidenten valgte å gjøre, sier Godzimirski.

Bakgrunn: Trosser forbudet mot å demonstrere i Ukraina

– Viktigst i Europa

Det er også en historisk dimensjon over dette, som skriver seg tilbake til folkeavstemningen i 1991, der et flertall gikk inn for å ha Ukraina som en selvstendig nasjon, minner Godzimirski om.

– Suverenitet er viktig for den ukrainske makteliten uansett hvem som sitter med makten i Kiev. Hverken de som søker mot Europa, eller de som støtter Russland er interessert i å gi avkall på denne suvereniteten, forklarer han.

– Begge valgene, både å søke tettere samarbeid med Russland og et slags russisk integreringsprosjekt, og det å søke mot EU gir begrensninger på landets suverenitet. Valget er ikke enkelt for ukrainske myndigheter, og veldig mange mener det som har vært utslagsgivende i denne situasjonen har vært kortsiktige vurderinger mot en langsiktig strategisk beslutning. Janukovitsj har her gått for de kortsiktige gevinstene frem mot presidentvalget i 2015, sier Godzimirski til ABC Nyheter.

President Janukovitsj hevder at avtalen var for dårlig, men har også innrømmet å ha opplevd press fra Russland. Om samarbeidsavtalen hadde blitt signert, ville Ukraina risikert russiske straffetiltak, som blant annet kunne rammet kraftforsyningene.

– På kort sikt er det ikke i Russlands økonomiske interesse å støtte Ukraina, for russerne må gi noe. De subsidierer gass til Ukraina, og det er et kostbart prosjekt på kort sikt. På lang sikt dreier det seg om den viktigste geopolitiske brikken i Europa, sier Godzimirski.

Les også: Urolig natt i Ukraina

– Ulike virkeligheter

Han mener spillet om Ukraina mellom EU og Russland dreier seg om to ulike virkelighetsoppfatninger. 

– Russiske styresmakter har satset på en veldig geopolitisk visjon av verden, der det er snakk om et slags nullsumspill der den enes gevinst er den andres tap. EU opererer med en annen type logikk, der alle kan vinne. Disse to logikkene står mot hverandre, sier han.

På den ene siden er det snakk om å utvide det europeiske integreringsprosjektet der man ser for seg at alle kan samarbeide med alle til alles fordel, på den andre siden har man den russiske visjonen om at det er viktig å kontrollere områder for å sikre seg langsiktig fordel, mener forskeren.

– Putin har tidligere uttalt at Sovjetunionens sammenbrudd var den største geopolitiske katastrofen i det 20. århundre. Hans politiske prosjekt går ut på å begrense disse negative konsekvensene. Mange mener han forsøker å gjenskape et slags politisk prosjekt der man får noe av det samme opplegget som før 1991, riktignok uten den samme politiske ideologien, sier Godzimirksi.

– På en måte er det en slags russisk drøm om imperie som ligger til grunn. Vi kommer ikke til å se noe nytt Sovjetunionen, men det dreier seg om å få kontroll over territorier deler av den russiske makteliten mener er en naturlig del av Russlands interessesfære. Ukraina er det viktigste landet i dette puslespillet. Det er det største landet i Europa bortsett fra Russland, store deler av befolkningen snakker fortsatt russisk, og de har store naturressurser.

Les også: Opposisjonen roper på revolusjon i Ukraina

– Janukovitsj' popularitet stuper

Tusenvis av ukrainere trosset natt til mandag forbudet mot å demonstrere og overnattet under åpen himmel i Kievs gater. Demonstrantene krever nyvalg etter at regjeringen avviste en samarbeidsavtale med EU.

Med taktfaste rop om revolusjon holdt demonstrantene motet oppe og opprørspolitiet unna gjennom natten, fast bestemte på å bli kvitt president Viktor Janukovitsj.

– Det er vanskelig å spå om utviklingen videre. Kanskje vil Janukovitsj gi makten fra seg, han ble valgt som landets president i 2010 med cirka 48 prosent av stemmene. Per dags dato ligger han på cirka 20 prosents oppslutning. Hans popularitet har falt som en stein, men han er fremdeles i stand til å mobilisere store deler av befolkningen i landet, sier Godzimirski.

Han trekker frem opposisjonslederen Vitalij Klitsjkos store rolle i protestene.

– Kanskje han vil spille en rolle som en samlende figur, i større grad enn den tidligere opposisjonslederen Julia Timosjenko, som har vært involvert i en del skandaler.

– Det som kan bli avgjørende er hvordan maktstrukturene vil oppføre seg, om de vil følge ordre eller nekte å følge ordre. Russiske myndigheter kan også komme med en del støtte til Janukovitsj. Jeg tror veldig mye vil bli avgjort i Kiev, som er det viktigste maktsentrum i Ukraina. Det er veldig mye som skjer akkurat nå.

Ukrainas president Viktor Janukovitsj har sagt han vil undertegne EU-avtalen på et senere tidspunkt, men at EU først må gi Ukraina en økonomisk støttepakke.

Les også: Over 100.000 protesterer i Kiev

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus