Meny

Tilbake til framtiden

MARSBOERE: Reiser til verdensrommet og planeter som Mars har alltid vært et yndet sci-fi-tema. Mars One-prosjektet regner med å kolonialisere den røde planeten innen 2023. (FOTO: Mars One/AFP/NTB scanpix) Foto: Filmweb

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Det er svært at spå, især om fremtiden», skrev Storm P. Noen har i imidlertid hatt helt rett.
Fra sci-fi til vitenskap
* Månereiser og romskip: Lukian (ca. 120– 180 e.Kr.) lar helten reise til månen i et flygende skip i «Sannferdig beretning». Jules Vernes roman «Reisen til månen», fra 1865, beskriver også mennesker som lander på månen – over hundre år før Neil Armstrong tok «et lite steg for et menneske, men et stort sprang for menneskeheten».


* Reiser til Mars:
«Journey to Mars» (1894) av Gustavus W. Pope og «Red Planet» (1949) av Robert A. Heinlein er bare to av de utallige sci-fi-romanene som beskriver reiser til planeten Mars. NASA lyktes første gang med en kontrollert landing på Mars i 1976, med romsonden Viking 1. Dagens Mars One-prosjekt regner med å sende mennesker og kolonialisere planeten innen 2023.

* Romturisme: Er du rik nok, kan du i dag reise på tur til verdensrommet – til International Space Station (ISS) – med for eksempel «Space Adventures», som i Stanley Kubricks film «2001: En romodyssé» fra 1968. Det russiske selskapet «Orbital» håper dessuten å tilby opphold på romhotell innen 2016. Et femdagers opphold på det planlagte Orbital Technologies Commercial Space Station (CSS) vil koste om lag 900.000 kroner. I tillegg kommer kostnaden på nærmere 2,3 millioner kroner for å reise tur-retur med en Sojuz- eller Progress-kapsel.

* Satelitter: Sci-fi forfatteren Arthur C. Clarke skrev om kommunikasjonssatellitter i det britiske magasinet «Wireless World» i 1945, over ti år før den første sovjetiske satellitten Sputnik 1 ble skutt opp i 1957.

*Jordas indre: For 150 år siden skrev Jules Verne «Reisen til jordens indre». I disse dager arbeider Intergrated Ocean Drilling Program (IODP) med å bore seg inn til jordens indre for å hente opp prøver av mantelen – et 3000 kilometer tykt lag, som ligger under jordskorpen og over jordens kjerne.

* Ubåter: Ubåtteknologi var kjent lenge før Jules Verne introduserte undervannsbåten «Nautilus» i boka «En verdensomseiling under havet» (1870). Verne fikk imidlertid fart på ubåten med noe som kan minne om dagens framdriftsmåter for undervannsfartøy. Jules Verne skrev dessuten om bærbare dykkeranretninger.

*Bioteknologi: Aldous Huxleys klassiker «Vidunderlige nye verden» (1932) er lagt til London i år 2540. Her stilles vi blant annet overfor reproduksjonsteknologi, genmanipulering og designbabyer. Boka beskriver også bruken av «soma», et middel som brukes for å fjerne smerte og dårlige følelser – et frampek om dagens bruk av for eksempel antidepressive midler?

* Overvåkning: George Orwells roman «1984», fra 1948, forutser flere tekniske nyvinninger som overvåker mennesker. «Big Brother» (Storebror) er den angivelige diktatoren i Orwells fiktive totalitære stat, og «Storebror» er allestedsnærværende og følger sågar med på folks privatliv. Dette kan sammenlignes med både overvåkingskameraer og internettcookies (som lar firmaer følge nettvanene dine).

* Flygende biler: Mange sci-fi-forfattere har skrevet om flygende biler. «The Terrafugia Transition Roadable Aircraft», fra det amerikanske selskapet Terrafugia, kan bli den første flybilen som er kommersielt tilgjengelig. Prisen anslås til cirka 279.000 dollar.

* Roboter: Karel Kapeks skuespill «R.U.R. (Rossum's Universal Robots)» (1920) introduserer ordet «robot» – kunstig menneske. Uttrykket kommer fra det tsjekkiske ordet for pliktarbeid, «robota». Sci-fi-skuespillet handler om roboter hvis produktivitet fører til at mennesker blir overflødige.

* Cyberspace: I William Gibsons roman «Neuromancer» (1984) hører vi første gang ordet «cyberspace» og får beskrevet deler av en framtidig internettvirkelighet. I 1991 kom for eksempel World Wide Web, og i 1993 ble WWW gjort tilgjengelig for alle.

* Blåtann: Kommunikasjonen i Star Trek-filmene (påbegynt på 60-tallet) fungerer veldig likt som dagens moderne mobiltelefoner og bluetooth-teknologi.

* Usynlighet: H.G. Wells beskriver usynlighet i «The Invisible Man» (1897). I dag finnes flere – særlig militære – metoder for ikke å synes, for eksempel «stealth»-fly, som er usynlige for radar.

* Nettbrett: I Douglas Adams' «The Hitchhiker's Guide to the Galaxy» (1978) introduseres vi for en interaktiv touchscreen-bok – svært lik dagens iPad.

* Automatiske dører: I 1899 skrev H.G. Wells om «en stripe i veggen som rullet opp» i «The Sleeper Awakes». Den første automatiske døren ble installert først i 1960.

* Vannsenger: Sci-fi-forfatteren Robert A. Heinlein beskriver terapeutiske vannsenger i boka «Beyond This Horizon» (1942). Den moderne versjonen ble patentert i 1971.

– Går vi tilbake til de klassiske science fiction-scenariene, ser vi at mange visjoner om framtida har slått til, sier masterstudent Nicolai Wendt ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) ved Universitetet i Oslo.

– Men det er ikke så lett å vite hva som er «høna eller egget». Noen ganger blir nok vitenskapen inspirert av litteraturen, mens det i andre tilfeller er omvendt. Eller det går i sirkler, sier han og utdyper:

– Leonardo da Vinci hadde for eksempel ideen til en ubåt rundt år 1500, men begrensninger i tida stoppet den videre teknologiske utviklingen. På slutten av 1800-tallet tok Jules Verne ideen videre og skrev framtidsromanen «En verdensomseiling under havet». Så gikk vitenskapen løs på ubåten igjen, og i dag er den for lengst blitt en realitet.

Se også: Forutså framtida for 50 år siden

Science – ikke lenger fiction

Science fiction, eller vitenskapsdiktning, beskriver en tenkt framtid. To av hovedretningene i sjangeren er utopier/dystopier og «fantastiske reiser» – gjerne til verdensrommet.

– Mye sci-fi dreier seg om å besøke eller kolonialisere andre planeter, og Mars har alltid vært et populært reisemål. Og nå settes faktisk ideen ut i livet med Mars One-prosjektet, forteller Nicolai Wendt.

«Mars One» startet i 2011 og har som mål å opprette en permanent koloni av mennesker på Mars innen 2023. Fire personer skal etter planen sendes til Mars i 2022, og fire nye kommer to år etter – alle for å bli der. Stiftelsen bak Mars One mener teknologien nå er på plass for å gjennomføre prosjektet.

– Det er slett ikke umulig å komme seg til Mars. Spørsmålet er heller hva man skal gjøre hvis noen trenger hjelp eller må hentes tilbake. Det kan kanskje by på problemer man ikke helt er rede til å løse, påpeker Wendt.

Vitenskapskritikk

Konsekvensene av framtidige planetbesøk er ikke udelt positive i science fiction, og en del av litteraturen tar form både som samfunns- og vitenskapskritikk. Særlig dystopiene (beskrivelsene av uønskede samfunnsmodeller) setter søkelys på de mer lumske sidene av vitenskapelige framskritt. I Orson Welles «1984» (fra 1948) får vi for eksempel et frampek om overvåking av mennesker, i Aldous Huxleys «Vidunderlige nye verden» (1932) hører vi om genmanipulering, mens Mary Shelleys «Frankenstein» (1818) tar for seg den moderne vitenskapsmanns ansvar.

– Vitenskap tar sikte på å løse problemer, men som forsker må man være både ansvarlig og litt forsiktig. Man må passe på å ikke skape nye problemer i kjølvannet av å ha løst ett, påpeker Nicolai Wendt.

– En del science fiction beskriver mulige skrekkscenarier knyttet til nettopp dette. Den beste sci-fi-litteraturen er jo også den som hviler så mye på vitenskap og virkelighet som mulig, mener han.

Les også: Her er middagen din i fremtiden

Reiser i framtida

Science fiction omtales gjerne av entusiastene som «virkelighet som ikke har hendt ennå», og i de litterære framtidsreisene er også reiser i tid et yndet tema. Men framtidsreisene er ikke lenger bare fiksjon, skal vi tro førsteamanuensis i fysikk ved danske Aarhus universitet, Ulrik Uggerhøj:

– Einsteins relativitetsteori forteller oss at tid er relativ og avhengig av hastighet. Den som reiser ved høy fart i et fly eller en rakett, eldes litt langsommere enn folk på jorden. Det er blant annet bevist ved å fly et atomur rundt jorden, sier han til Videnskab.dk.

Om du beveger deg kjapt gjennom verdensrommet, vil dermed både klokka di og aldringsprosessene dine gå langsommere enn de ville gjort på jorda. Når du returnerer til jorda, etter for eksempel ti års lynrask farting i verdensrommet, er alle på jorda blitt ti år eldre, mens du kanskje bare er blitt ett år eldre. Slik kan man «spole fram» i tid. Det vil kreve ekstremt høye hastigheter hvis du skal reise et helt år fram i tid, men Ulrik Uggerhøj mener likevel at tidsreisene er gjennomførbare:

– Vi vet at det er mulig å reise fram i tid. Vi gjør det hele tiden – men alle gjør det med samme fart.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus