Meny

– Umulig å spå utfallet av opprøret i Thailand

Thailandske flagg henger på piggtrådsperringer ved innenriksdepartementet i Bangkok. Thailandske demonstranter har beleiret en rekke departementer som ledd i forsøkene på å styrte statsminister Yingluck Shinawatra. Foto: Scanpix/AFP.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er by mot land. Konflikten i Thailand er en ny episode i en gammel historie som har pågått i årevis, mener ekspert.

Konflikten i Bangkok fortsetter tirsdag, etter store protester i helgen. Opposisjonelle har beleiret flere departementer i den thailandske hovedstaden. Titusener demonstrerer mot den sittende statsministeren Yingluck og hennes bror Thaksin Shinawatra.

– Dette er siste episode i en langvarig motsetning. Det som er nytt denne gangen er at det er de såkalte gulskjortene som er aktive, forrige gang i 2010 var det rødskjortene, sier forsker Hugo Stokke ved Christian Michelsens Institutt til ABC Nyheter. Han har arbeidet mye med Sør- og Sørøst-Asia.

– De protesterer mot den sittende regjering, som vant valget i 2011 og er ledet av Yingluck Shinawatra, søsteren til Thaksin Shinawatra, som ledet regjeringen fra 2001 til 2006.

Se intervju med Norges ambassadør i Thailand.

Thaksin ble styrtet ved militærkupp i 2006. Milliardæren har sterk støtte blant mange i Thailands arbeiderklasse i by og land. Men han er avskydd av eliten og middelklassen, som anklager ham for å være korrupt og en trussel mot monarkiet.

I 2010 var det også opptøyer mellom rødskjortene og gulskjortene, der rødskjortene protesterte mot koalisjonsregjeringen som kom på plass etter kuppet. Den gang kom det til skuddvekslinger: 90 sivile ble drept og over 1900 skadet.

Så var det nyvalg i 2011, og da kom den sittende regjering til, som representerer rødskjortene og sitter med makten i dag.

– Dagens protester er et forsøk på å kaste den sittende regjeringen, som er lovlig valgt og har et stort folkeflertall bak seg. De som representerer opposisjonen i dette tilfellet har ikke nok folkelig støtte til å kaste den sittende regjeringen gjennom valg, sier Stokke.

Bakgrunn: Demonstranter okkuperer flere departementer i Thailand

By mot land      

Demonstrantene har omringet innenriks-, jordbruks-, transport-, og sports og turistdepartementene, dagen etter at finans- og utenriksdepartementet ble okkupert.

Den gule polen representerer primært en slags byallianse av middelklasse og den gamle og nye forretningselite samt Bangkokbeboere. Rødskjortene er en slags bygdeallianse, og har i årenes løp stått særlig sterkt nord og nordøst i Thailand.

– Befolkningssammensetningen i landet er slik at hvis man klarer å kapre velgerne i nord og nordøst sikrer man seg makten. Byalliansen anser ikke dagens regjering for legitim og har anklaget dem for korrupsjon. De mener også at de fører en svært populistisk politikk, som er designet for å appellere til fattigfolk, sier Stokke.Den sittende regjeringen forsøkte å få gjennom et amnesti for Thaksin, som ikke lyktes. Dette er også noe av bakgrunnen for demonstrasjonene vi ser i dag.

– Dette er en ny episode i en gammel historie som har pågått i årevis. Utfallet er umulig å spå. Dette vil neppe gå over i løpet av dagen, og vil nok kunne vare en tid. Det er mulig det vil komme til større konfrontasjoner, sier Stokke.

– Jeg tror det vi ser nå er en åpningsfase der partene føler hverandre litt på tennene. Jeg tror ikke demonstrantene som nå sitter ved inngangen til departementene vil flytte seg umiddelbart. Det kan føre til en opptrapping, slik man så sist. Demonstrantene stiller et krav om at regjeringen skal gå av, men det har de absolutt ingen grunn til å gjøre da de er lovlig valgt og har et solid folkeflertall bak seg, sier Stokke.

Rojalister

Da Thaksin ble styrtet ved kuppet i 2006 var det kongetro generaler som sto bak.

– Man regner gulskjortene, byalliansen, for å påberope seg kongens støtte eller sympati. Han er i aller høyeste grad del av den gamle eliten. De har også støtte i det militære, og har sin base i byeliter og middelklassen blant lønnsmottakere, forretningsfolk og til dels i offentlig sektor. Kongen er viktig, men har ingen offisiell makt, men han kan utøve en viss makt i det skjulte. Tidligere i Thailands historie har han også utøvd en viss makt i det offentlige, som ved militærkuppet i 1991, sier Stokke.

– Han har en autoritet som er helt åpenbar, men har ingen formell maktposisjon. Terskelen for majestetsfornærmelse er veldig lav i Thailand, man skal ikke si noe negativt om kongen, sier Stokke.

Thaksin lever i dag i selvpålagt eksil i utlandet for å unngå en fengselsstraff for korrupsjon, som han hevder var politisk motivert.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus