Meny

Norge dårlig rustet for ekstremvær

Norge dårlig rustet for ekstremvær
Norge dårlig rustet for ekstremvær

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Flomskadene etter ekstremværet Hilde er et nytt eksempel som viser at Norge er alvorlig på etterskudd når det gjelder klimatilpasninger, advarer forskere.
Fakta: Ekstremvær i Norge siden 2010

 

* Meteorologisk institutt gir navn til ekstreme værhendelser i Norge. Lista settes opp på forhånd og følger alfabetet. Jente- og guttenavn brukes annenhver gang.

* 16. og 17. november 2013 – Hilde (storm): Trøndelag og Nordland.+

* 21. juli 2013 – Geir (store nedbørmengder): Agder, Telemark, Buskerud og Oppland.

* 6. august 2012 – Frida (store nedbørmengder, oversvømmelser og jordras): Vestfold og Buskerud.

* 3. januar 2012 – Emil (storm): Vest-Agder.

* 25. desember 2011 – Dagmar (storm, ekstremt høy vannstand): Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal samt Trøndelag og Finnmark.

* 25. desember 2011 – Cato (ekstremt høyt vannstand): Nordland, Troms og Finnmark.

* 25. november 2011 – Berit (ekstremt høy vannstand). Kysten fra og med Møre og Romsdal til og med Finnmark.

* 26. januar 2010 – Ask (storm): Nordland, Troms og Finnmark.

(Kilde: Meteorologisk institutt) (©NTB)

– Ekstremværet Hilde som herjet i forrige uke, viser at det haster. Vi ligger langt etter når det gjelder å takle mer ekstremvær. Vi er ikke skodd for slikt uvær, sier administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet.

– De sentrale myndighetene erkjenner ikke sitt ansvar. Vi har en uklar ansvarsfordeling mellom stat og kommune. Dagens system er en drøm for den som ønsker å studere hvordan ting ikke fungerer, sier forskningsleder Asbjørn Aaheim i Senter for klimaforskning, Cicero.

Les også: Ekstremvær kan gi nye regler for husbygging

Og det blir bare verre i fremtiden.

– Hvis vi hadde klart å tilpasse oss dagens klima, ville vi ha kommet et godt stykke på vei. Men vi er ikke en gang der, sier forskerkollega Trude Rauken, som har offentlige styringsformer og regulering som sine spesialområder.

For kort horisont

Et av problemene hun peker på er at kommuneplanene bare strekker seg over fem år. – Dermed har de ikke kapasitet til å planlegge lenger fram i tid.

I dag klarer man ikke engang å ta inn over seg dagens vær.

– Vi mangler en nasjonal myndighet som kan bistå kommunene med de utfordringene som kommer med overflatevann. Mer overflatevann er en følge av et endret nedbørsmønster og et endret avrenningsmønster som resultat av forsegling av overflater, sier hun.

Les også: 57 veistrekninger stengt på grunn av uvær

Rauken sier at vei, bane og strømnett er de mest utsatte sektorene i Norge.

– Det er foruroligende å se den jevne nedbyggingen av kompetanse i jernbanefaget som har foregått de siste tiårene. Det er et enormt vedlikeholdsetterslep og manglende kommunikasjon og samarbeid mellom Jernbaneverket som eier av linjen, og de kommunene og fylkene som banen går igjennom, sier hun.

Ildsjeler ikke nok

I mange kommuner er det ildsjelene som får til nødvendige klimatiltak, viser studier Forskningsrådet står bak.

– Når noe endres er det ikke unaturlig at ildsjeler går foran. Men på sikt er selvsagt ikke det nok, de finnes jo heller ikke i alle kommuner. Vi må få en god systematikk som sikrer at samfunnet er på høyden. Vi må bli robuste nok til å møte de nye værutfordringene, sier Hallén.

På spørsmål svarer Miljøverndepartementet at både Miljøvern-, Olje- og energi- og Justisdepartementet samt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Vassdragsdirektoratet, fylkeskommunene og kommunene har ansvaret for å kartlegge for klimatilpasninger i Norge.

– Klimaendringer er gjennomgripende, og det er naturlig at ansvaret berører mange etater. Men sentrale myndighetene må ta klarere ansvar for regel – og planverk og samordne og følge opp dette arbeidet, sier Hallén.

Uklare linjer

I en undersøkelse av kommunene Drammen, Bærum, Oslo, Skedsmo og Rælingen fant Forskningsrådets forskningsprogram NORKLIMA at kommunal sektor har kommet kortere enn vannsektoren i klimakunnskap og klimatilpasning. Undersøkelsen viser at fagfolk i vann- og avløpsetaten har mye kunnskap om klimaendringer og kjenner behovet for eksempel for større dimensjoner på rør.

– Men de kan ikke iverksette tiltak alene, dette krever samarbeid med andre sektorer, understreker prosjektleder for studien, Geir Inge Orderud ved Norsk institutt for by- og regionforskning.

– Kunnskapsgrunnlaget i kommunene er uklart og preget av ulike retninger og interesser. Mange etterspør klarere retningslinjer fra sentrale myndigheter for å kunne planlegge klimatiltak bedre, skriver Orderud i rapporten som ble utgitt i høst. (©NTB)

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus