USA mintes John F. Kennedy

50 år etter at presiden John F. Kennedy ble skutt og drept på åpen gate da bilkortesjen passerte en folkemengde i Dallas, ble det fredag arrangert en minneseremoni på stedet. Foto: Mike Stone (Reuters)
Artikkelen fortsetter under annonsen

På dagen 50 år etter at de fatale skuddene falt i Dallas, mintes USA sin president John F. Kennedy.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kirkeklokker ringte, flagg ble senket, kranser ble lagt ned og barn sang for å hedre minnet av presidenten som så meningsløst ble drept i Dallas i Texas 22. november 1963.

Det var en solskinnsdag, men skyer og iskaldt småregn bidro med et innslag av dysterhet til minnemarkeringen i Dallas torsdag.

– Vi elsket dem, sa 68 år gamle Carol Wilson som var møtt frem for å hylle presidenten og hans kone Jackie den skjebnesvangre dagen.

Les også: JFK-ekspert ser parallell mellom drapene på Kennedy og Palme

«Kunne ikke tro det»

– Da jeg fikk høre hva som var skjedd, kunne jeg ikke tro det. Det var sjokkerende. Jeg håper folk forstår at vi i Dallas ikke har skylden for at det kunne skje. Jeg skulle ønske jeg kunne reise bakover i tiden og sørge for at det ikke skjedde, tilføyde Wilson.

– Jeg kom fordi jeg interesserer meg for historie og for å hedre president Kennedy, sa canadieren Ross Doughty som var 13 år gammel da Kennedy ble skutt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Drapet rammet hele verden, ikke bare USA, tilføyde han.

Medlemmer av Kennedy-familien la ned krans på presidentens grav på æreskirkegården Arlington rett utenfor USAs hovedstad Washington D. C. Den evige flammen som brenner på graven, blafret svakt under den stille seremonien.

Dagen før hadde USAs president Barack Obama lagt ned en krans på graven.

– Han forblir hos oss i våre tanker, ikke fordi han forlot oss så tidlig, men fordi han legemliggjorde ånden til de menneskene han ledet, sa Obama i sin tale om Kennedy.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bakgrunn: 50 år siden Kennedy-attentatet

Nasjonal minnedag

Fredag var erklært som nasjonal minnedag, og det skulle holdes seremonier på flere av stedene som sterkest knyttes til John F. Kennedy: Hans fødested i Massachusetts, i Washington, der han styrte Det hvite hus, og i Dallas, hvor hans liv endte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dagen skulle også markeres med en rekke utstillinger og foredrag om Kennedys liv og virke, og med minnestunder og messer rundt om i USA.

I Dallas skulle ordfører Mike Rawlings holde tale under en minneseremoni ved Dealey Plaza, stedet hvor Kennedy ble skutt.

– Hans død forandret for alltid vår by, så vel som verden, sa Rawlings før seremonien.

– Vi ønsker å markere denne tragiske dagen ved å minnes en stor president med den verdighet og historiske bevissthet som han fortjener.

Les også: Skuddene i Dallas

Ung president

Demokraten John Fitzgerald Kennedy – født i Brookline, Massachusetts, 29. mai 1917 – var den yngste i presidentrekka da han ble innsatt i 1961. Selv om invasjonen i Grisebukta på Cuba og private eskapader hefter ved ettermælet, er det sin idealistiske og energiske reformpolitikk han blir husket for – i tillegg til sitt vinnende smil og sympatiske vesen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kennedy blir også husket spesielt for sine slående formuleringer, og kanskje aller best for utsagnet «Ich bin ein Berliner», fra talen han holdt i Berlin 26. juni 1963.

Også innsettelsestalen, holdt 20. januar 1961, er gått inn i historiebøkene. «Spør ikke hva ditt land kan gjøre for deg, spør hva du kan gjøre for ditt land», sa Kennedy i den.

Artikkelen fortsetter under annonsen

USA rystet

Kennedy var bare 46 år gammel da han ble drept. Skuddene falt mens han kjørte gjennom Dallas i en åpen limousine 22. november 1963. Han var i sin første presidentperiode da han ble drept.

Det sjokkerende drapet rystet USA. Skuddene ble fanget på film, og bildene har i ettertid brent seg fast i verdens hukommelse.

Samtidig har konspirasjonsteoriene florert, og mange har nektet å godta at én enkelt person sto bak, den psykisk plagede 26-åringen Lee Harvey Oswald. Han hadde bakgrunn som skarpskytter fra USAs marineinfanteri, men hoppet i 1959 av til Sovjetunionen. I 1962 returnerte han til USA og slo seg ned i Dallas-området.

Oswald ble selv skutt da han skulle eskorteres til varetekt bare to dager etter drapet på Kennedy.