Innfører «kvalitetspott» i 2014Flere overlevende pasienter gir mer penger i sykehuskassa

KVALITET: Sykehusledelsen har ikke vært nok opptatt av kvalitet på tjenesten de leverer, mener helseminister Bent Høie. Fra neste år innføres en kvalitetspott på 500 millioner kroner. Foto: NTB scanpix
KVALITET: Sykehusledelsen har ikke vært nok opptatt av kvalitet på tjenesten de leverer, mener helseminister Bent Høie. Fra neste år innføres en kvalitetspott på 500 millioner kroner. Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fra neste år vil behandlingsresultater og pasientenes erfaringer være med på å bestemme sykehusenes inntekter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

En pott på 500 millioner kroner skal neste år fordeles til regionale helseforetak ut fra flere ulike kvalitetskriterier.

Frem til nå har Helse Midt-Norge levert best på de 29 kvalitetsmålene, og får dermed økt inntektene sine med en tredjedel. Helse Sør-Øst som har dårligst resultater å vise til, får redusert sine inntekter med ti prosent, melder Aftenposten.

Ti av målene dreier seg om behandlingsresultater, for eksempel fem års overlevelse etter kreftbehandling eller 30 dagers overlevelse etter innleggelse for hjerteinfarkt, hjerneslag og hoftebrudd.

Andre faktorer som vil være avgjørende for inntektene fra kvalitetspotten, er blant annet tid fra henvisning til første behandling ved ulike typer kreft og andelen pasienter som får lårhalsbruddoperasjon innen 48 timer.

Pasientenes opplevelser skal også telle med i vurderingen av kvaliteten som sykehusene leverer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

En undersøkelse som nylig ble lagt frem, viste at pasientene som blir behandlet ved norske sykehus er misfornøyde med informasjonen de får både underveis og i etterkant.

Les mer: Sykehusene informerer for dårlig

– Ledelsen ikke nok bevisste på kvalitet

– Sykehusledelsene har ikke hatt nok oppmerksomhet rundt dette. Det har vært en tendens til at pasientsikkerhet har vært den enkelte ansattes ansvar – det er en farlig kultur, sier helseminister Bent Høie (H) til Aftenposten.

Han forklarer også til avisen at det lenge har vært bred politisk enighet om å prøve ut kvalitetsbasert finansiering til sykehusene og at Solberg-regjeringen følger opp budsjettforslaget fra Stoltenberg-regjeringen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Regjeringen utsetter kravet om betjente solarier

Usikre tall

Men ikke alle er begeistret for at deler av inntektene skal fordeles på denne måten.

Tillitsvalgt for overlegene ved Oslo universitetssykehus (OUS), Aasmund Bredeli, mener kapasitetsproblemer gjør det vanskelig for dem å bli bedre på flere av områdene som vektlegges. Bredeli stiller også spørsmål ved sammenligningsgrunnlaget.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– På OUS får vi pasienter fra hele landet som er svært dårlige med langtkommet sykdom, og det kan føre til at andelen som overlever etter fem år blir lavere hos oss enn andre steder, sier han til Aftenposten.

Forskningssjef ved Registeravdelingen på Kreftregisteret, Bjørn Møller, sier at forskjellene man ser mellom de ulike helseregionene når det gjelder overlevelse for ulike kreftformer kan skyldes tilfeldige variasjoner.

Rådgiver i Avdeling for finansiering i Helsedirektoratet erkjenner overfor avisen at noen av dataene er usikre og at registreringen ikke er perfekt.

– Derfor vil heller ikke modellen vi bruker, gi svært store utslag de første årene når det gjelder forskjeller i kvalitetsbasert finansiering, sier han til Aftenposten.