Eriksson vil at eldre skal jobbe lenger

JOBB LENGER: Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson mener eldre må belage seg på å forlenge sin yrkesaktive karriere. (Foto: NTB scanpix)
JOBB LENGER: Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson mener eldre må belage seg på å forlenge sin yrkesaktive karriere. (Foto: NTB scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fremtidens 60-åringer må belage seg på å stå lenger i arbeidslivet, mener arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp).

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han varsler at regjeringen kommer til å se nærmere på hvordan eldre arbeidstakere kan jobbe lenger, et av delmålene i avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).

Eriksson er langt fra fornøyd med hvor langt man er kommet i dette arbeidet.

– Det er naturlig å stille seg spørsmålet. De som passerer 60 i dag, har en helt annen helse enn forrige generasjon. Belastningene i arbeidslivet er også helt annerledes, sa Eriksson da han torsdag la fram regjeringens planer på årets store IA-konferanse, den fjerde i rekken.

Eriksson mener større oppmerksomhet må rettes mot gruppa mellom 62 og 67 år.

– Skal vi greie å hente ut mer arbeidskraft blant seniorer, må vi gjøre mer for denne gruppa, sier arbeidsministeren til NTB.

Se på loven

Blant annet varsler han en gjennomgang av arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser og særaldersgrensene for enkelte yrker.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Pensjonsreformen legger til grunn at folk jobber til de er 70. Når sykepleiere, selv om de ønsker det, ikke får lov til å jobbe lenger enn til 65, er det noe galt et sted, sier Eriksson.

Samtidig forsikrer han om at den blåblå regjeringen vil fortsette arbeidet med å få en ny IA-avtale på plass når den gamle utløper ved nyttår. Dermed freder også de borgerlige dagens sykelønnsordning, som er en av forutsetningene for avtalen.

Normerte sykmeldinger

Regjeringen ønsker derimot å forhindre at folk blir langtidssykmeldt fordi de må vente lenge på nødvendig behandling.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvordan sikrer vi et mer sømløst system som gjør at folk kommer raskere tilbake i arbeid, sa Eriksson til de mange hundre tilhørerne i salen.

Selv mener han at det omstridte forslaget om normerte sykmeldingsperioder, der lengden på sykmeldingen avgjøres av diagnosen, er en vei å gå.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Samtidig peker han på at sykefraværet har gått ned både i privat og statlig sektor.

– Men kommunal sektor har ikke lyktes. Her trengs det gode ideer, sier han.

Grense for belastning

Men det er ikke kommunene som er problemet. Det er enkelte spesielt belastende kommunale omsorgsyrker som sliter med høyt sykefravær, fremholder direktør Kåre Hagen ved Norsk senter for oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

– Men vi greier ikke å tematisere dette. Vi tror vi kan tilrettelegge oss bort fra ethvert belastende yrkesforhold. Men hvor går grensene? Hvor mange dødsfall ved et sykehjem skal et menneske kunne tåle, spør han.

Hagen etterlyser en politikk som åpner for at man i stedet for å tilrettelegge belastende yrker, sørger for å lose arbeidstakerne over i andre yrker før slitasjen er et faktum.

– Det krever en velferdsstat som gir folk rom til å prøve seg i andre yrker, sier han.