Gikk hjem klokken fire og manglet datatilgangSvikt i Kripos under terrorøvelse

Kripos' egen evalueringsrapport etter den store samvirkeøvelsen mellom Forsvaret, operatørselskaper og politiet i slutten av mai, avdekker surr og intern kommunikasjonssvikt. Inntrykket er at den ene hånden ikke visste hva den andre gjorde.

Svikten skjedde under ett år etter at Kripos fikk ramsalt refs i 22. juli-kommisjonens rapport – og etter at både politikere og polititopper gjentatte ganger har lovet at nå skal det øves og læres i politietaten som aldri før.

I tillegg til eget surr, ble Kripos også rammet av Politidirektoratets (POD) stivbenthet: Da de under øvelsen manglet datatilgang for å sjekke en mobiltelefon, tok det fire dager før de fikk det. Da var øvelsen for lengst ferdig.

Les også: Refser tidsbruk etter terrorøvelse mellom politi og forsvar

Øve på å jobbe sammen

Scenariet var ekte nok: Et terrorangrep mot olje- og gassanleggene utenfor Kristiansund, med gisselsituasjon og kapring av oljeplattformen Åsgård B. Med på øvelsen var blant andre Forsvarets spesialkommando, Beredskapstroppen, Bombegruppen og Utrykningsenheten (UEH) fra Nordmøre og Romsdal, Politiets Sikkerhetstjeneste og Kripos.

Mål: Styrke kommunikasjon og koordinering på operasjonelt, strategisk og politisk nivå ved et terrorangrep. Derfor deltok også Politidirektoratet, Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet.

Les også: Forsvaret øver bare i pent vær

Stemplet ut seks timer før de andre

Men under øvelsen stemplet de Kripos-ansatte «av ressurshensyn» ut klokken 16. De øvrige involverte holdt på til klokken 22.

Innsatsen står i grell kontrast til mantraet fra justis-Norge etter terroraksjonen i regjeringskvartalet og på Utøya i 2011 om å fokusere på øvelse og læring.

«Vår analyse av 22/7 viser at der det sviktet, skyldtes det primært at evnen til å erkjenne risiko og ta lærdom av øvelser har vært for liten», slo Gjørv-kommisjonens fast. Få måneder senere sa politidirektør Odd Reidar Humlegård i Politidirektoratets (POD) til internmagasin Norsk Politi at politiet må bli flinkere til å lære.

– Under øvelser er det gjerne de samme tingene som svikter. Dårlig kommunikasjon og svikt i samvirke er gjengangere. Dette må politiet trekke lærdom av og gjøre noe med, sa Humlegård.

Han var Kripos-sjef under terroraksjonen 22. juli 2011. Da han ble satt inn som POD-sjef i august 2012 ansatte han blant andre politimester Torodd Veiding for å sette i gang et svært så ambisiøst endringsprogram.

– Vi må bli flinkere til å følge opp svikt, flinkere til å øve. Vi må gjøre noen grep for å få dette litt mer frem i pannebrasken, men kultur og holdninger er selvsagt vanskelig å måle, uttalte Veiding.

Les også: Brukte 77 minutter på å slå riksalarm

Glemte å si fra internt, terroristavhør utsatt

I sin rapport fra Øvelse Gemini, gjengitt i Politihøgskolens evaluering av justissektoren, skriver Kripos at det av ressurshensyn på forhånd ble bestemt at de ikke skulle øve ledelse, og dermed ikke settes såkalt stab. Men noe ironisk påpekes det:

– Dette kunne med fordel vært kommunisert tydelig ut til alle aktører ved Kripos.

For konsekvensene var internt surr: I det politiet ifølge seg selv har vært dårligst på, «samvirke og samhandling internt, og mellom aktørene og andre naturlige og relevant samvirkeaktører» gikk svært mye galt, ifølge rapporten.

• Bistandsanmodningen fra etterretningsleddet (P2) til Kripos ble en time forsinket grunnet en misforståelse.
• Bistandsanmodningen fra øvelsen ble formidlet til respektive avdelinger og enkeltpersoner i henhold til vanlig saksgang. Ifølge rapporten førte det for anmodningen om datateknisk bistand til «en betydelig forsinkelse på øvelsens dag 1».
• Personen som var planlagt å håndtere øvelsen fra avdelingens side, ble først kontaktet etter arbeidstid. Fordi man antok at øvelsen «ikke skulle pågå etter kl 16 var avdelingen ikke rigget for å håndtere bistandsanmodningen før påfølgende dag. Forsinkelsen endret forutsetningen for avhør av terrorist».
• Jourhavende jurist ved Kripos var ifølge Desken ikke orientert om øvelsen på forhånd. Ifølge Gjørv-rapporten er «desken på Kripos (..) selve knutepunktet for politiets alarmer og meldinger inn og ut av Politi-Norge. Hit kommer varsler og meldinger fra politidistrikter, og de ivaretar også kontakt med Tollvesenet og UP».
• Post- og Teletilsynet avslo politiets begjæring om fritak fra taushetsplikten, med begrunnelse i at PT kun kan gi fritak i etterforskingen av konkrete (reelle) straffbare forhold.

Øvde ikke etter kontortid

• Kripos fikk av ressurshensyn ikke foretatt åstedsundersøkelse, slik de opprinnelig ønsket.
• Da Kripos fikk anmodning fra politidistriktet om datateknisk bistand, var det så uklart formulert at det ble sendt feil. I stedet for Datakrimavdelingens kontaktperson ble det sendt Seksjon for E-spor. Men fordi enkelte var borte og man ikke skulle øve etter vanlig kontortid, ble anmodningen ikke fulgt opp før neste dag.
• Kripos ble på øvelsens dag to bedt om å vurdere innholdet i speilkopi av beslaglagt mobiltelefon. Denne lå i prosjektmodulen Indicia, der teknologene ved Kripos' Datakrimavdeling ikke har tilgang. Det fikk de først etter fire dager, og da «med en oppfordring til kursing i bruk før tilgang kunne gis, jf. Politidirektoratets krav om opplæring før slik tilgang gis (se Politidirektoratets rundskriv 2006/010, pkt. 8.1)».

Taus justisminister

Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) ledet i fjor høst Stortingets åpne høring om 22. juliterroren, der mangel på læring av øvelser og «kultur, holdning, ledelse» i politiet var sentralt.

Statsråden vil ikke uttale seg til ABC Nyheter om Øvelse Gemini 2013 eller Kripos' innsats. Han henviser til Politidirektoratet, som igjen henviser til Kripos.

Politiinspektør Hans-Peder Torgersen skriver i en epost til ABC Nyheter at Kripos under denne øvelsen valgte å bruke linjeledelse, slik man gjør i daglig drift, og at de uavhengig av denne øvelsen har øvd på å jobbe i stab.

På spørsmål om det ikke burde øves på alt det som sviktet «grunnet ressurshensyn», svarer Torgersen:

– Dette er et av læringspunktene vi har tatt tak i, og som fungerte bedre under blant annet senere øvelse og som vi ser at fungerer betydelig bedre i reelle situasjoner.

Reprise fra 22. juli

Om den manglende tilgangen til systemet Indicia, som man trengte for å sjekke innholdet på en mobiltelefon tilhørende en av spillets terrorister, svarer Torgersen:

– Under hendelsene 22. juli oppsto tilsvarende utfordringer, som ble løst umiddelbart. Dette samsvarer med vår erfaring fra andre reelle hendelser.

Det som imidlertid fungerte på øvelsen i mai, var Riksalarmen. Alle landets politidistrikt responderte på meldingen fra Kripos. Men den ble sendt ut i vanlig kontortid.