Rapport: Frykt for politiet tærer på asylbarna

Politiet aksjonerer mot utenlanske statsborgere som hadde tatt seg ulovlig til rette ved Festad asylmottak i Oslo. Frykten for politiet tærer på asylbarna viser ny rapport. (Personene på trappen har lovlig opphold ved mottaket.) Foto: Erlend Aas/NTB scanpix.
Politiet aksjonerer mot utenlanske statsborgere som hadde tatt seg ulovlig til rette ved Festad asylmottak i Oslo. Frykten for politiet tærer på asylbarna viser ny rapport. (Personene på trappen har lovlig opphold ved mottaket.) Foto: Erlend Aas/NTB scanpix.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Asylfamilier med endelig avslag ønsker seg en rask og tydelig avklaring av sin situasjon. Ellers går det ut over både voksne og barn, viser en ny rapport.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

De snakker norsk og mener selv de er norske. De går på skole og i barnehage, de har venner, de leker og gjør lekser. Akkurat som andre barn.

Men hele tiden henger den der som en skygge: Angsten for å bli uttransportert, for at politiet skal komme en grytidlig morgen og sette dem på et fly tilbake til hjemlandet. Et land de ikke kjenner.

Redselen gjør asylbarna spesielt sårbare, viser rapporten «Normalitet i limbo. Asylbarn med endelig avslag» som forskningsstiftelsen Fafo legger fram tirsdag i samarbeid med Redd Barna.

– Forekomsten av både psykiske og fysiske problemer er svært hyppig blant familier med avslag på sin asylsøknad, heter det i rapporten.

Se de vakre bildene: Asylbarna er først og fremst barn

Ønsker rask avklaring

Ved årsskiftet bodde det 1.264 asylbarn med endelig avslag i Norge. Omtrent halvparten av disse, 647 barn, hadde bodd i asylmottak i mer enn tre år.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Å leve med avslag over mange år, og dermed leve i frykt for politiet og utkastelser, tærer på både foreldrenes og barnas psykiske og fysiske helse og påvirker barnas livskvalitet svært negativt, viser rapporten.

Likevel ønsker ikke foreldrene å dra fra Norge før alle anke- og klagemulighetene er uttømt. Av hensyn til barnas framtid må de ha prøvd alt.

– Flere familier etterlyste derfor et asylsystem med en raskere saksbehandling og en hurtig og tydelig avklaring på deres status, heter det i rapporten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Systematisk diskriminert

– Dette er den første rapporten som dokumenterer hvordan asylbarn med endelig avslag faktisk har det. Den bekrefter at barna lever en svært vanskelig hverdag. De blir systematisk forskjellsbehandlet, diskriminert og får ikke sine rettigheter ivaretatt, sier Janne Raanes, leder for Norgesprogrammet i Redd Barna.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge rapporten kjemper barna og deres familier for å leve en så normal tilværelse som mulig. Men dårlig økonomi og mangelen på trygge framtidsutsikter gjør situasjonen svært vanskelig. De som ikke klarer seg så godt, får ikke den hjelpen de trenger, mener Redd Barna.

Les også: Stadig flere asylbarn forsvinner fra mottak

– Det er på høy tid at norske myndigheter tar grep. Særlig viktig er det å styrke det psykiske helsetilbudet til foreldre og barn. Det er en voldsom belastning å leve i utrygghet i mange år. Barn som søker asyl, inkludert barn med endelig avslag, har like rettigheter som andre barn i Norge, påpeker Raanes.

Kritiserer konkurranseutsetting

Rapporten påpeker også at dagens konkurranseutsetting av asylmottakene virker negativt inn på beboernes livskvalitet. Lavere priser fører blant annet til kutt i fritidsaktiviteter og et mindre kompetent mottakspersonell.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I tillegg blir det ofte lite tid til å følge opp barnefamilier. Det eksisterer også en vegring mot å sende bekymringsmeldinger til barnevernet, noe som har klart negative konsekvenser for barna og deres familier, heter det.

Dette bekymrer Redd Barna.

– Vi trenger å styrke både mottaksdrift, barnevernets rolle og kompetanse, gode helsetiltak og utdanning for barna, sier Raanes.