Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) sier regjeringen akter å innføre datalagringsdirektivet, til tross for at hans parti er motstander av det. Foto: Fredrik Varfjell /NTB scanpix.
Solvik-Olsen: Ingen omkamp om datalagring
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) avviser at det er aktuelt med en omkamp om datalagringsdirektivet i regjeringen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om datalagringsdirektivet
* Høyre og Arbeiderpartiet ble i mars enige om en avtale som sikrer stortingsflertall for innføringen av EUs datalagringsdirektiv i norsk lovgiving. Direktivet ble vedtatt i Stortinget i april, da 89 representanter stemte for og 80 imot.
* Datalagringsdirektivet (DLD) ble vedtatt i EU i 2006 som en reaksjon på terrorangrepene i New York, Madrid og London. Avtalen mellom Høyre og Ap pålegger teleselskaper lagring av såkalte trafikkdata i seks måneder.
* Det som skal lagres, er opplysninger om hvor og når den enkelte bruker mobiltelefon, sender epost eller søker på nettet. Innholdet i samtalene skal ikke lagres.
* Utlevering av trafikkdata må avgjøres av domstolene og skal kun skje i forbindelse med etterforskning av kriminalitet med en strafferamme på minimum fire års fengsel. Det innføres konsesjonsplikt for telekomselskaper som skal lagre data. Kryptering pålegges i visse situasjoner.
* Datatilsynet får en avgjørende rolle i utformingen og oppfølgingen av de konkrete sikkerhetstiltakene. Tilsynet var i høringsrunden sterkt kritisk til mange av de tiltakene som nå skal bli satt i verk.
* I tilleggsforslaget til statsbudsjett fra den nye regjeringen blir innføringen av DLD utsatt i et halvt år, til 1. juli 2015. Det er fjerde gang direktivet utsettes.Fremskrittspartiet er blant de argeste kritikerne av direktivet, som Arbeiderpartiet og Høyre alene sikret flertall for i 2011. I tilleggsforslaget til statsbudsjett fra den nye regjeringen blir innføringen av datalagringsdirektivet (DLD) utsatt i et halvt år, til 1. juli 2015. Det er fjerde gang direktivet utsettes.
SV og Venstre øyner en omkamp, men det kan de se langt etter, ifølge statsråden.
– Nei, det blir ikke noen omkamp. Høyre er bundet av avtalen med Arbeiderpartiet og Stortinget har truffet sitt vedtak. Direktivet skal innføres i Norge, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) til NTB.
– Men vi skal selvsagt gjøre dette på en best mulig måte for innbyggerne – i god dialog med EU, tilføyer han.
Les osgå: Solvik-Olsen vil ha Anundsen som nestleder
– Vinner krigen
Venstres Sveinung Rotevatn nekter å gi opp motstanden.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Vi tapte slaget, men vinner krigen. DLD er så dyrt og komplisert å innføre at det trolig aldri vil bli noe av, sier han.
Sammen med Frp, KrF, Sp og SV stemte Venstre mot innføringen av direktivet. Fem Høyre-representanter gjorde det samme.
– Jeg håper Erna Solberg nå kan svelge noen isbiter. Direktivet er under revisjon i EU-systemet, blant annet fordi det er kjent grunnlovsstridig i flere medlemsland, og jeg ser ingen grunn til at Norge skal skynde seg i dette spørsmålet, sier Rotevatn.
Venstre-leder Trine Skei Grande sa i forrige uke til NTB at budsjettforhandlingene på Stortinget kan være en anledning til å diskutere datalagringsdirektivet på nytt. Venstre har fjernet hele bevilgningen til gjennomføring av datalagringsdirektivet i sitt alternative budsjett.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Solvik-Olsen vil styre mer veipenger mot byene
Artikkelen fortsetter under annonsenBudsjettkutt
I sitt forslag til statsbudsjett, satte den rødgrønne regjeringen av over 233 millioner kroner til etableringskostnader for gjennomføring av datalagringsdirektivet i norsk rett.
Den nye regjeringen har kuttet denne posten med 116,5 millioner kroner, som et resultat av utsettelsen på et halvt år. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen avviser at kuttet kan forstås som politisk markering eller signal fra det Frp-styrte departementet – ett av tre som har til oppgave å følge opp stortingsvedtaket.
– Nei, det er utelukkende av praktiske årsaker at bevilgningen er justert, sier han.
Av budsjettforslaget framgår det at regjeringen skal fremme et forslag til kostnadsfordelingsmodell mellom ekomtilbyderne og staten for Stortinget i løpet av våren 2014. Dette vil blant annet gi mulighet til å vurdere direktivet i lys av EU-domstolens avgjørelse som er ventet i februar 2014.
Datalagringsdirektivet pålegger lagring av trafikkdata fra mobiltelefoner og internettbruk, noe kritikerne mener går ut over personvernet. I tillegg blir det altfor dyrt, mener Venstre.
