– Svært mange asylsøkere har psykiske lidelser

Mandag ettermiddag ble tre mennesker knivdrept på en buss på vei fra Årdal til Tyin. Gjerningsmannen, en 30 år gammel mann fra Sør-Sudan, var bosatt ved Årdal mottakssenter. Han skulle ifølge VG sendes ut fra landet tirsdag.

– Det er et svært komplekst område å ha en adekvat helsetjeneste for dem som trenger psykiatrisk hjelp ved asylmottak. Man finner at det er et stort behov ved asylmottakene. De som er på mottakene har ganske store psykiske problemer generelt sett, sammenlignet med gjennomsnittsbefolkningen, sier forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, Sverre Varvin, til ABC Nyheter.

– Det gjelder særlig posttraumatiske forstyrrelser, men også depresjon og angst.

– Jeg tror man kan si at det er såpass mange som har så store plager at vi ikke har nok ressurser og muligheter til å hjelpe dem.

I 2009 var Varvin medforfatter av undersøkelsen "Legers forhold til flyktningpasienten".

Rapporten fra 2009 gjaldt legers generelle forhold til flyktningepasienten, og hvordan allmennleger og andre følte de kunne håndtere flyktningepasienten og få bistand fra psykiatrien ved behov.

– Hovedfunnet var en stor grad av vilje til å hjelpe, men en følelse av manglende kompetanse. Generelt fant man en for lav evne til hjelp fra psykiatrisk ekspertise, sier Varvin.

Allmennhelsetjenesten har et primæransvar for helsetjenestene ved asylmottak, og et primæransvar for henvisning til psykiatrien for de som trenger spesialisert psykiatrisk hjelp.

– Vi har ikke noen oversikt over senere gode undersøkelser om hvordan dette fungerer. Alle asylsøkere skal ha en legesjekk, som inkluderer en psykiatrisk vurdering. Vi vet at det er veldig varierende hvilke ressurser man har i tilknytning til ulike asylmottak. Dermed er det varierende hvor grundig denne undersøkelsen blir, og hvor mye psykiatrien tar ansvar for dem som er mest alvorlig syke.

Les også: Bussdrapene: AMK ventet med å varsle politiet

Posttraumatisk stress

Vervins kollega ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, Marianne Jakobsen, bidro i 2007 til en undersøkelse om psykisk helse i mottak.

– Vi fant at svært mange hadde psykiske lidelser. Nesten 50 prosent tilfredsstilte en diagnose for posttraumatisk stresslidelse. I tillegg hadde mange angst og depresjoner, sier Jakobsen til ABC Nyheter.

Hun sier man i flere år har kjent til at asylsøkere er en belastet gruppe.

– Det varierer hvor god oppfølging asylsøkerne får, da de er spredd utover landet. Det vil variere både hvor raskt man reagerer på symptomer og hva slags hjelp man får, sier Jakobsen.

– Det er mange som får hjelp også, men det vil variere.

Les også: – Trippeldrapssiktet skulle sendes ut av landet i dag

– Må kartlegges

Når asylsøkere kommer til Norge skal i utgangspunkt helsen deres kartlegges.

– Det vi ser at det hovedsakelig er den somatiske helsen som blir sett på, og i liten grad en kartlegging av psykisk helse. Vi mener det i større grad bør gjøres en kartlegging av søkerens psykiske helse ved ankomst til Norge. Slik kan de få et helsetilbud søkeren har behov for, sier rådgiver ved Norsk organisasjon for asylsøkere, Jon Ole Martinsen, til ABC Nyheter.

Helsetilbudet gjelder så lenge asylsøkerne har en sak til behandling. Ved avslag har de kun rett til akutt helsehjelp, og da vil de i liten grad kunne få oppfølging i Norge. Ved mottakene lever over en tredjedel med avslag, og da uten de samme helserettighetene som oss andre.

– Svært mange i denne gruppen har vært gjennom alvorlige traumatiske hendelser. I denne gruppen vil man kunne finne flere med behov for et psykisk helsetilbud. I det bildet er det også mange som kommer fra land og kulturer med liten tradisjon for å søke hjelp til psykisk helse. Dermed kan man være uten kunnskap om å få den bistand man trenger, sier Martinsen.

Les også: Ambulansepersonell og brannmenn først til stedet