Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Den første hemmelige avtalen mellom den norske etterretningstjenesten og amerikanerne, om å samarbeide om kommunikasjonsetterretning (COMINT), ble inngått så tidlig som i 1952, går det fram av den offisielle historien til norsk E-tjeneste, ført i pennen av historikerne Olav Riste og Arnfinn Moland.
Den såkalte NORUSA-avtalen ble raskt utvidet, den nyopprettede etterretningsorganisasjonen National Security Agency sendte folk til Oslo og etablerte tett kontakt med sine venner i E-tjenesten.
Les også: Storebror har alltid sett oss
Etter et par år ble Norge også tatt opp som såkalt «third party» i det såkalte UKUSA-samarbeidet mellom USA, Storbritannia og Canada, før Australia og New Zealand ble tatt opp som de siste av de fem fullverdige medlemmene i nettverket.
En rekke land, blant dem Danmark, Tyskland, Tyrkia, Italia, Irland, Sør-Korea og Filippinene har også status som «third party» i samarbeidet, som opp gjennom årene er utførlig beskrevet i en rekke bøker om vestlig etterretning.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSamarbeidet mellom norsk og amerikansk etterretning er også utførlig beskrevet i Lund-kommisjonens rapport om de hemmelige tjenestene.
Lund-rapporten bekrefter blant annet at E-tjenesten har drevet omfattende telefonavlytting opp gjennom årene, og at amerikansk etterretning har bidratt med utstyr og opplæring. På det meste ble opptil 70 prosent av staben i E-tjenesten i realiteten lønnet av amerikanerne.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Motstridende om USA vil stoppe overvåking av allierte
– Den kanskje aller viktigste samarbeidspartner for Norge er National Security Agency (NSA), slo Lund-kommisjonen fast i 1996.
– Særlig amerikanske strategiske interesser har naturlig nok vært forholdsvis styrende når det gjelder bruk og prioritering av ressursene, konkluderes det videre.
Den amerikanske avhopperen Edward Snowden, som tidligere har jobbet både for NSA og CIA, forsynte denne uka den spanske avisen El Mundo med et dokument som illustrerer det over 60 år gamle samarbeidet mellom norsk og amerikansk etterretning.
Artikkelen fortsetter under annonsenDokumentet «Sharing computer network operations cryptologic information with foreign partners» bekrefter imidlertid ingenting nytt, ut over at samarbeidet og informasjonsutvekslingen mellom USA og de fire øvrige UKUSA-landene Storbritannia, Canada, Australia og New Zealand er «omfattende».
Bakgrunn: Norge vil spørre ut USA om overvåking
Norge er å finne på lista over 20 andre land, mange av dem fra før definert som «third party» i UKUSA-samarbeidet.
Stortinget har i «Lov om Etterretningstjenesten»slått fast at tjenesten står fritt til å «etablere og opprettholde etterretningssamarbeid med andre land».
E-tjenesten legger i sin siste årsrapport ikke skjul på at de innhenter informasjon «ved hjelp av tekniske sensorer med tilgang der informasjonen er» og at forholdet til samarbeidende tjenester i andre land er «nært og tillitsfullt», uten å navngi disse.
Artikkelen fortsetter under annonsenStortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene (EOS-utvalget) har ikke hatt noe å utsette på denne delen av E-tjenestens virksomhet de siste årene, men understreker i sin siste rapport viktigheten av at «informasjon om norske borgere ikke uforvarende utveksles med utenlandske samarbeidende tjenester».
