VG om Breivik-bok:

– En skitten skillingsvise

Forfatter Marit Christensen presenterer «Moren. Historien om Wenche Behring Breivik» på Aschehoug forlag i Oslo torsdag formiddag. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)
Forfatter Marit Christensen presenterer «Moren. Historien om Wenche Behring Breivik» på Aschehoug forlag i Oslo torsdag formiddag. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)

Forfatter Marit Christensen levnes ikke mye ære i VGs anmeldelse av den svært omstridte boka om Anders Behring Breiviks avdøde mor, og kaller den en skamløs blottstilling av terroristens mor.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Under tittelen «En skitten skillingsvise» gir avisen boka terningkast to. Anmelder May Grethe Lerum finner ikke mye positivt å si om Christensens bok om Wenche Behring Breivik.

I anmeldelsen skriver Lerum at det ikke kan bestrides at Christensen har fått tilgang til et interessant kildemateriale, som kunne dannet grunnlag for mer faglig baserte analyser og konklusjoner. Ifølge Lerum identifiserer Christensen seg intenst med sin hovedkilde, begge er «media-offer» og får en unik privat kontakt.

Terapeut

– Christensen bringer stadig seg selv og sine refleksjoner inn, på ironisk vis speiler hun mønsteret hun kritiserer sin «vanskelige» hovedkilde for: Utydelighet, vakling, følelsesmessig røre – og en enorm blindhet for egne feil, skriver anmelderen.

May Grethe Lerum peker også på at Christensen i boken fremstiller Wenche Behring Breivik «som et menneske med «manglende intimitetsgrenser», samtidig som forfatteren begjærlig viderebringer en flom av unødvendige, spekulative og skambelagte detaljer om blant annet familiens sexliv».

– Ekstra ille blir det når forfatteren/journalisten også kaller seg en «terapeut» i relasjonen til den slagne og kreftsyke kvinnen, skriver Lerum som mener boken sannsynligvis vil trigge rettslige runder.

LIVE: Følg lanseringen direkte her

Tolker følelser

VGs kommentator Anders Giæver oppfatter boka som en bok om både Breivik og Christensen, slik forfatteren selv opplevde sitt forhold til terroristens mor. Han er blant annet kritisk til måten Christensen i boka tolker Breiviks mors følelser da hun så sønnen da rettssaken startet.

Christensen skriver at «Det var nesten så hun var litt stolt over at han var i sentrum for noe hele landet og store deler av verden var opptatt av. Hun sa det selvfølgelig ikke til meg, for hun visste hva jeg synes, men jeg så det på henne».

– Men vi vet altså ikke om det stemmer, eller om det er en rimelig tolkning, skriver Giæver.

Personvernpolicy