Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
– Jeg tenker ofte på Norge. Dette er mitt siste håp om å komme tilbake, sa 12-åringen på telefon fra den norske ambassaden i Jordans hovedstad Amman onsdag ettermiddag.
Tingrettsdommer Arne Lyng og Oslo tingrett hadde da hørt både hennes mor og far forklare seg på telefon om hvor vanskelig situasjonen er for familien etter at de fikk avslag på sin asylsøknad i fjor. Etter ti år i Dale asylmottak ble de så tvangsutsendt fra landet.
Når saken er ferdig behandlet torsdag, har Lyng to uker på seg til å skrive dommen, noe han også opplyste Neda om.
– Dette bekrefter vel det inntrykket som har vært der hele tiden, at situasjonen er vanskelig. Det kom ikke fram noe nytt i dag, men en ting er å vite hvordan de har det, en annen ting er å få vite det fra dem som bor i situasjonen, sa Neda-familiens advokat Arild Humlen til NTB.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Neda-saken utsatt
Retten hadde da fått høre tre halvtime lange telefonutspørringer med arabisk tolk, der Humlen, Lyng og regjeringsadvokat Kine Elisabeth Steinsvik spurte ut familiemedlemmene på en tidsvis dårlig telefonlinje fra Midtøsten.
Senere onsdag skulle to av jentas lærere og psykiateren Aina Basilier Vaage, som har behandlet en av hennes lillebrødre, forklare seg for retten.
Steinsvik sier til NTB at Regjeringsadvokaten har avgjort at de foreløpig ikke ønsker å kommentere saken.
Les også: Asylbarnet Neda sendes ut av Norge
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenNeda sa på flytende Sandnes-dialekt at det var stor forskjell på livet i byen Irbid nord i Jordan og Sandnes sør i Norge.
– Der hadde jeg et eget hus, mine egne venner, sengen min og rommet mitt. Her sover vi i ett rom alle sammen. Vi kan høre lyden av bombene i Syria. Det er skikkelig vanskelig og skummelt også, sa hun.
Artikkelen fortsetter under annonsenPå tilhørerbenken satt flere fra Nedas støttegruppe og hørte på jentas historie om hvilke vanskeligheter hun har på skolen fordi hun ikke forstår språket ordentlig.
– De ler av oss når vi ikke kan svare ordentlig på spørsmålene. De tror Norge er et sted i Syria. Jeg har ingen venninner her. Folk forstår ikke hva jeg sier fordi jeg ikke er så flink til å snakke arabisk. Søsknene mine har det også vanskelig, sa eldstejenta.
Faren forklarte at han bor hos sin bror, mens resten av familien bor hos konas foreldre. Han sa at det er rundt en millioner flyktninger fra Syria i området og at han ikke fikk jobb fordi syrerne er villig til å arbeide for lavere lønn.
Ifølge ham er de også villig til å betale mer for å få et sted å bo. Dermed kan han verken forsørge familien eller skaffe dem bolig.
De to eldste barna går i 7. klasse i Irbid, mens de to yngste går på spesialskole. Den minste gutten er avhengig av medisiner, men disse har han ennå ikke fått, ifølge foreldrene.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Han fikk hjelp i Norge, og da ble han bedre. Nå er det blitt mye dårligere fordi han ikke får behandling mer. Vi har ikke råd til å kjøpe det han trenger. På skolen får han ikke noe hjelp. Han er veldig forandret og har begynt å være utagerende mot søsknene sine, sa moren.
Under utspørringen av faren kom det etter hvert fram at begge har familie i området.
– Alle må brødfø seg selv. For å være ærlig, så er det mange syrere her og det har gjort det vanskelig for oss. Alt er blitt vanskeligere, sa moren.
Både faren og moren ga uttrykk for at det ikke kunne se noen fremtid for sin familie i Jordan.
– Jeg tror det ligger en virkelighet i dette som er større og dypere og mer dramatisk enn det som kan formidles på en telefonlinje fra Amman. Men man får nok følelsen av hvor vanskelig situasjonen er for dem, sa Humlen.
Forsidefoto av Neda: NRK.
