Britisk etterretning frykter offentliggjøring og debatt

Artikkelen fortsetter under annonsen

Britisk etterretning har jobbet intenst med å holde omfanget av overvåkingen de holder på med hemmelig.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om utviklingen i overvåkingssaken
* 5. juni: Den britiske avisen at The Guardian skriver at den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA har overvåket all mobiltrafikken til teleselskapet Verizon.

* 6. juni: The Guardian og amerikanske Washington Post meldte at NSA har direkte tilgang til data fra nettgigantene, Microsoft, Yahoo, Google, Facebook, PalTalk, AOL, Skype, YouTube og Apple.

* 7. juni: President Barack Obama forsvarer overvåkingen, som han hevder er «balansert» mot respekten for privatlivets fred.

* 9. juni: Varsleren bak lekkasjene, Edward Snowden, som befinner seg i Hongkong, står fram i mediene.

* 11. juni: EU krever forsikringer fra USA om at deres borgeres rettigheter ikke er krenket.

* 12. juni: Snowden opplyser til Hongkong-avisen South China Morning Post at amerikanske myndigheter står bak omfattende hacking av datamaskiner i Kina og Hongkong siden 2009.

* 22. juni: USA sikter Snowden for spionasje og krever ham utlevert fra Hongkong.

* 23. juni: Snowden forlater Hongkong og reiser til Moskva.

* 24. juni: USA ber Russland utlevere Snowden.

* 2. juli: Snowden søker fra Moskva asyl i 20 land, deriblant Norge.

* 3. juli: Flyet til Bolivias president Evo Morales tvinges ned i Østerrike på vei hjem fra Moskva, etter mistanke om at Snowden er om bord.

* 1. august: Snowden får innvilget et års midlertidig asyl i Russland, etter at han har måttet gi opp å ta seg til Nicaragua eller Venezuela der han alt er tilbudt asyl.

* 16. august: Washington Post trykker opplysninger om at NSA de siste to årene har gått ut over sine fullmakter i flere tusen tilfeller.

* 19. august: Brasilianske David Miranda, samboeren til amerikanske journalisten Glenn Greenwald som først publiserte avsløringene i The Guardian, blir holdt tilbake og avhørt i ni timer på Heathrow-flyplassen i London.

* 20. august: Etter press fra britiske myndigheter ødelegger The Guardian harddisker som inneholdt filer med lekkede dokumenter.

* 2. september: Myndighetene i Brazil og Mexico ber USA om en forklaring etter påstander om at amerikansk etterretning har overvåket presidentene i de to landene.

* 20. september: Det britiske etterretningstjenesten GCHQ, som samarbeider tett med amerikansk etterretning, har stått bak datasnoking mot det belgiske teleselskapet Belgacom, som har flere EU-institusjoner som kunder, ifølge dokumenter det tyske nyhetsmagasinet Spiegel har fått tilgang til. En operasjon mot selskapet er nevnt i dokumenter Snowden har lekket.

* 16. oktober: Greenwald opplyser at han sluttet i The Guardian etter å ha fått «sitt livs tilbud», som skal være muligheten til å starte et nytt medieselskap.

* 21. oktober: Den franske avisen Le Monde skriver at NSA overvåket over 70 millioner telefonsamtaler i Frankrike i perioden 10. desember i fjor til 8. januar i år.

* 23. oktober: Den tyske statsministerens kontor sier de har opplysninger som tyder på at USA har avlyttet Angela Merkels mobiltelefon.

* 24. oktober: Tysklands regjering kaller inn USAs ambassadør for å protestere mot den angivelige avlyttingen. (Kilde: BBC, The Guardian, NTB)

Det skriver The Guardian som har informasjonen fra dokumenter lekket av den spionsiktede varsleren Edward Snowden.

Dokumentene viser at etterretningstjenesten GCHQ gjentatte ganger har advart mot en «skadelig offentlig debatt» dersom omfanget av overvåkingen ble gjort kjent. Dette fordi det ville kunne føre til søksmål mot overvåkingsprogrammet, ifølge The Guardian.

Les også: - USA overvåker Norge

Det har vært bred politisk enighet om at opplysninger innhentet av etterretningen burde kunne brukes som bevis i kriminalsaker. Men GCHQ har klart å overtale politikerne om å endre oppfatning.

Dokumentene lekket av Snowden viser også at telekomselskapene har gått «langt utover» det de har vært forpliktet til når de har hjulpet etterretningstjenesten med overvåking både i Storbritannia og i utlandet.

Dette strider mot tidligere uttalelser fra telekomselskapene der budskapet har vært at de kun har gjort det som har vært lovpålagt dem. (©NTB)