Avtale vedtatt i begge kongresskamre - krisen over

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter å ha holdt en hel verden i spenning, greide USAs folkevalgte å banke gjennom en foreløpig løsning på budsjettkrisen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hundretusener av arbeidstakere kan glede seg over den første arbeidsdagen på over to uker.

Torsdag morgen vender hundretusener av statsansatte amerikanere tilbake til arbeidet for første gang siden 1. oktober.

For mange er det i siste liten siden den siste lønnssjekken var halvparten av det normale, og den neste ville vært på null. Mange har strevd med å betale regningene sine de siste dagene og har måttet oppta forbrukslån for å klare seg.

Les også: USA står fortsatt foran store problemer

Nå vil de imidlertid få etterbetalt lønn for dagene de måtte bli hjemme.

Det viktige kompromissvedtaket kom i Kongressen få minutter før midnatt onsdag, rett før den amerikanske statens fullmakt til å ta opp gjeld utløp.

Deretter signerte president Barack Obama loven som igjen åpnet for at det kan brukes penger til drift av statlig sektor. USA har dermed igjen et statsbudsjett, samt mulighet til å ta opp mer lån for å holde hjulene i gang.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Få minutter etter dette ga budsjettsjefen i Det hvite hus ordre om at statsansatte skal tilbake på jobb.

Kun utsettelse

– Nå kan vi fjerne denne skyen av usikkerhet fra næringslivet og vårt folk. Forhåpentlig blir det ikke i ellevte time vi gjør dette neste gang, sa Obama på en pressekonferanse etter at Senatet vedtok kompromissforslaget mellom Republikanere og Demokrater.

Les også: Ennå ingen avtale 24 timer før gjeldstaket nås

Men avtalen er bare en utsettelse, og det er stor fare for at den samme situasjonen med stengt statsapparat og ny stanging i gjeldstaket oppstår igjen rett etter nyttår.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Republikanerne vil nemlig ikke gi opp å stanse helsereformen, og de mest konservative Tea Party-republikanerne har vist at de ikke nøler med å bruke budsjettet og gjeldstaket som brekkstang for å få sin vilje.

Kredittvurderingsbyrået Fitch, som tirsdag truet med å nedgradere USAs kredittverdighet, understreket dette da det ble klart at løsningen innebar at statsapparatets drift finansieres bare til 15. januar, og at staten kan fortsette å låne penger fram til 7. februar.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Slipper resesjon

Hadde ikke avtalen blitt vedtatt, ville USA ha sluppet opp for penger uten mulighet til å fortsette å finansiere sin drift og betjene sin gjeld med nye lån. Det ville trolig ha kastet USA tilbake i resesjon og verden ut i en ny finanskrise.

Avtalen ble vedtatt med 81 mot 18 stemmer i Senatet og 285 mot 144 stemmer i Representantenes hus. Mange republikanere trosset sin partiledelse og stemte imot, samtidig som nok moderate republikanere stemte sammen med demokratene slik at avtalen kunne vedtas.

Løsningen kom først da Republikanerne til slutt droppet forsøket på å knytte vedtak av et budsjett til et krav om at Obamas helsereform skulle oppheves eller utsettes.

Boehner i skvis

Tirsdag gjorde Republikanernes leder i Representantenes hus, John Boehner, to forsøk på å legge fram forslag til midlertidig budsjett. Men begge måtte droppes da de verken ville fått støtte fra demokratene eller Tea Party-republikanerne.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Grunnen til at det har vært så vanskelig å komme fram til en avtale, er splittelsen mellom den moderate republikanske ledelsen og Tea Party-aktivistene som nektet å stemme for et budsjett som ikke innebar opphevelse av helsereformen.

Konservative republikanere og organisasjoner har truet med å stille opp motkandidater mot enhver republikaner som støttet et kompromiss med Obama, og Boehner fryktet selv at hans stilling som republikansk leder sto i fare.

Tea Party-aktivistene har full støtte i sine valgkretser, men krisen har ellers ført til et dramatisk fall i oppslutningen om republikanerne.

Et klart flertall av dem som har vært spurt i meningsmålinger, legger skylda for krisen på dem.