Hvis regjeringen gjennomfører sin erklæring om landbruk:

Norske bønder kan miste salgsgarantien

Landbruks-topp advarer: - Det vil utfordre vår garanti om å kjøpe produksjonen til alle bønder, hvis regjeringen fjerner forutsetningene, sier styreleder Sveinung Svebestad i Norsk Landbrukssamvirke.
Landbruks-topp advarer: - Det vil utfordre vår garanti om å kjøpe produksjonen til alle bønder, hvis regjeringen fjerner forutsetningene, sier styreleder Sveinung Svebestad i Norsk Landbrukssamvirke.

Får den nye regjeringen det som den vil, er det ikke lenger sikkert at bøndene får kvittet seg med alt av kjøtt, melk og korn.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Hvis regjeringen fjerner kvotebegrensningene på det enkelte bruk, utfordrer det vår plikt til å garantere å ta imot kjøtt, melk og korn over hele landet, sier styreleder Sveinung Svebestad i Norsk Landbrukssamvirke.

Svebestad leder Norsk Landbrukssamvirke, paraplyorganisasjonen for de private, bondeeide landbruksbedriftene som Nortura og Tine.

Etter avtale med staten har de i mange år garantert å kjøpe opp produktene til bønder uansett størrelse og hvor de bor, og regulere markedet så det blir balanse mellom produksjon og etterspørsel.

Nå blir dette utfordret av den nye regjeringens erklæring om landbrukspolitikk. Der går ett av punktene ut på å fjerne begrensningene på hvor mye det enkelte gårdsbruk får produsere.

– Hvis forutsetningene blir tatt vekk, utfordrer det vår garanti om mottaksplikt. Et åpent medlemskap for alle bønder som vil være med i samvirket, vil også bli utfordret hvis dette blir realitet, sier Sveinung Svebestad til ABC Nyheter.

– Utfordrer garantiene om salg

Svebestad, førsteamanuensis Per Ingvar Olsen ved Handelshøyskolen BI og administrerende direktør Christian Anton Smedshaug ved AgriAnalyse mener at dagens garanti for at bøndene får solgt melk, kjøtt og korn, kan komme under press dersom den nye regjeringen oppfyller sin Sundvoldenerklæring.

– Hvordan kan landbrukssamvirket opprettholde sin plikt til å skaffe varer etter etterspørselen, og plikt til å motta all produksjon bønder vil selge, hvis reguleringen av hvor mye den enkelte produsent kan produsere, blir borte?

– Hvis alle disse forutsetningene blir tatt vekk, utfordrer det vår garanti om mottaksplikt. Et åpent medlemskap blir også utfordret hvis det blir en realitet, sier Svebestad.

Regjeringen vil slippe fri produksjonen

Per Ingvar Olsen og Christian Anton Smedshaug mener at det ville bli dramatiske endringer i det norske landbrukssystemet dersom regjeringen skulle få gjennomført punktene i sin erklæring.

Begge påpeker at de blå paradoksalt nok i så fall måtte bygge opp mer statlig landbruksbyråkrati.

I regjeringens Sundvoldenerklæring inngår også landbrukspolitikk. Der går ett av punktene ut på å fjerne begrensningene på hvor mye det enkelte gårdsbruk får produsere.

– Hvis forutsetningene blir tatt vekk, utfordrer det vår garanti om mottaksplikt. Et åpent medlemskap for alle bønder som vil være med i samvirket, vil også bli utfordret hvis dette blir realitet, sier Sveinung Svebestad til ABC Nyheter.

– Må bygge opp statlig byråkrati

Olsen og Smedshaug konstaterer at det ville bli dramatiske endringer i det norske landbrukssystemet dersom regjeringen får gjennomført punktene i sin erklæring.

Begge påpeker at de blå paradoksalt nok i så fall måtte bygge opp mer statlig landbruksbyråkrati.

– Kunne landbrukssamvirket opprettholde sin plikt til å motta produksjonen fra små og store bønder på hvert et nes, hvis produksjonen fritt kan økes på hvert bruk?

– Ja, hvis de får betalt for det fra staten. Eller hvis staten pålegger alle bønder å betale kostnadene med dette til det samvirket. Men regjeringen sier jo at samvirket ikke lenger skal regulere disse markedene, sier BI-forsker Olsen til ABC Nyheter.

Sundvoldenerklæringen fastslår nemlig også at de bondeeide samvirkeselskapene skal fratas oppdraget de i mange år har fått fra staten, om å regulere landbruksmarkedet.

– Da må staten bygge opp et større apparat selv og finne en måte å styre dette på, sier Per Ingvar Olsen, som leder samvirkeforskningen ved Handelshøyskolen BI.

– Blir kraftig sentralisering

Olsen regner også med at produksjonen vil bli konsentrert på atskillig færre hender enn i dag, dersom produksjonstaket fjernes.

– Da vil noen bli veldig store. Og det å betale en lik pris uten volumbegrensninger, blir vanskelig, sier han.

– Vi har erfaring fra frukt og grønt, som ikke har slik regulering. En bonde på Toten har halvparten av alle landets gulerøtter. Du får konsentrasjon og sentralisering. Noen få produsenter vil kunne levere veldig store volumer, sier Olsen.

– Da kan de ikke ta ansvaret

Statsviteren Christian Anton Smedshaug i landbrukets utredningsselskap AgriAnalyse ser også for seg en vridning fra privat til statlig løsning som følge av Høyres og Frps program:

– Det virker svært vanskelig å fortsette med privat markedsregulering dersom staten fjerner regelverk som sikrer et forhold mellom tilbud og etterspørsel over tid, sier han til ABC Nyheter.

– Dersom rammeverket svikter, vil de private samvirkeselskapene ikke kunne eller være interessert i å opprettholde det ansvaret, som har vært et viktig ledd i det å ta i bruk arealer over hele landet.

– Da vil en ny regjering legge opp til at man går fra en privat løsning, til at det offentlige må ta ansvaret. Da må du styrke og utvikle byråkratiet for å kunne ta den rollen, sier Smedshaug.

– Realiteten: Overproduksjon

Sveinung Svebestad, som er styreleder både i kjøttsamvirket Nortura og i paraplyorganisasjonen Norsk Landbrukssamvirke, tar for gitt at regjeringen ikke vil gjennomføre sine programposter uten forutgående utredning der også næringa blir hørt.

– Regjeringen er nødt til å ta utgangspunkt i det som er realiteten. Ved flere av produksjonene i dag har vi overproduksjon. Skal vi ha en produksjon i balanse også i kommende år, må de vurdere hvordan dette skal gjennomføres. De kan ikke gjøre ting over natta dersom de skal oppfylle samarbeidsavtalen med Venstre og KrF. Der står det at landbruket skal sikres forutsigbarhet og god økonomi, sier Svebestad.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus