FN vil ha kjemikalier bort fra Syria raskt

FNs generalsekretær Ban Ki-moon vil sende ytterligere 100 våpeninspektører til Syria, der et tjuetall inspektører allerede har kunnet fastslå at Syria har begynt å ødelegge maskiner og anlegg som kan brukes til å fremstille kjemiske våpen.

Bjørn Arne Johnsen, forskningsleder ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), mener at opptrappingen skyldes at FN ønsker å kartlegge hva som skal sendes ut av landet, så fort som mulig.

Han opplyser at det først og fremst er vanlige industrikjemikalier, ikke ferdig blandede stridsmidler og eller raketter med kjemikalier, som skal ut.

– Sikkerheten i Syria er nå så dårlig at man ikke ønsker å destruere dette i stor skala. Det er tryggere å fjerne det slik at det ikke kan brukes, og ikke kommer i hendene på andre, sier Johnsen til NTB.

– Fare for angrep

Også våpeneksperten Jørn Siljeholm mener kjemikaliene må bort fra syrisk territorium så fort som mulig. Han understreker at det fortsatt er risiko for at kjemiske våpen kan bli brukt i Syria i løpet av de nærmeste månedene.

– Jeg ville likt å se den politikeren som står på Stortingets talerstol og forsvarer at Norge sa nei til å ta imot kjemiske våpen fra Syria etter at 50.000 mennesker er drept i et kjemisk angrep, sier Siljeholm til NTB.

– Vi må sikre at de overhodet ikke kan brukes. Det er derfor det er så viktig å få dem ut av landet.

Les også: Våpeninspektør: Norge bør si ja til Syria-våpnene

Norge er foreløpig ikke blitt spurt om å sende våpeninspektører til Syria. Men i helgen meldte NRK at både Russland og USA ønsker at Norge skal bidra til at kjemikalier blir fraktet ut av Syria slik at de kan destrueres på norsk jord.

Flere eksperter har siden tatt til orde for at Norge ikke bør påta seg dette ansvaret, men heller bidra på andre måter.

– Mye rart

Siljeholm, som selv har jobbet som våpeninspektør for FN i Irak, reagerer sterkt på argumentene som blir brukt for at Norge skal si nei.

– Det er fryktelig mye rart som sies. Folk har fått inntrykk av at Norge skal ta imot 1.000 tonn nervegass. Vi må ikke se for oss det verste scenarioet når Norge fortsatt sitter i en posisjon der vi selv kan bestemme hvilken risiko vi vil påta oss, sier Siljeholm, som har doktorgrad i kjemi-risikoanalyse.

Les også: Forsker: - Norge bør ikke påta seg flere oppgaver i Syria-konflikten

– Å si at dette kolliderer med Norges humanitære rolle, er å sette saken helt på hodet. Dette handler om å gjøre en ekstra innsats i en unntakstilstand, i en krigssituasjon, sier han til NTB.

Siljeholm understreker at Norge, i motsetning til Syria, har god tid på seg til å destruere våpnene. Her kan de lagres trygt i flere år, mener våpeneksperten, som i dag jobber som risikoanalytiker for den amerikanske tenketanken Omnis og for det norske rådgivingsselskapet LOS.

Ikke klare våpen

Det har vist seg at Syria kun har et fåtall kjemiske våpen som allerede er klare til bruk. Landet har derimot store lagre av industrikjemikalier, som kan brukes til å lage blant annet nervegass.

Både Siljeholm og Johnsen avviser at Norge mangler kompetanse til å destruere disse stoffene.

– Vi har kunnskapen om hvordan det skal gjøres, men ikke erfaringen med å ødelegge stoffene i så stor skala, sier Johnsen.

– Bør Norge si ja?

– Det får være en politisk avgjørelse, men jeg ser ikke de helt store problemene med å gjøre det, sier Johnsen.