Higgs og Englert får nobelprisen i fysikk

Professorene Peter Higgs (t.h.) og François Englert er tildelt nobelprisen i fysikk for sitt arbeid med teoriene som beskriver det såkalte Higgs-bosonet. Arkivfoto: Reuters / NTB scanpix.
Professorene Peter Higgs (t.h.) og François Englert er tildelt nobelprisen i fysikk for sitt arbeid med teoriene som beskriver det såkalte Higgs-bosonet. Arkivfoto: Reuters / NTB scanpix.

Britiske Peter Higgs og belgiske François Englert er tildelt nobelprisen i fysikk for sin beskrivelse av Higgs-bosonet. En velfortjent tildeling, mener forskere.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

84 år gamle Higgs er professor emeritus ved Universitetet i Edinburgh, mens 80 år gamle François Englert er professor emeritus ved Université libre de Bruxelles i Brussel.

– Den belønnede teorien er en sentral del av standardmodellen i partikkelfysikken, som beskriver hvordan verden er konstruert. Ifølge standardmodellen består alt – fra blomster og mennesker til stjerner og planeter – av noen få byggestener: Massepartikler, heter det i begrunnelsen fra Det kongelige svenske vitenskapsakademiet.

Forhåndsfavoritter

De to vinnerne var på forhånd favoritter til å dele prisen, som er på 8 millioner svenske kroner.

– Jeg er veldig glad. Det er ikke direkte ubehagelig, svarte Englert på spørsmål om hvordan det føles å ha vunnet en nobelpris.

Les også: Rekordmange kandidater til nobelprisen

Kunngjøringen om årets vinnere ble imidlertid forsinket med omkring en time fordi akademiet strevde med å få tak i Higgs. Han hadde nemlig ifølge det svenske nyhetsbyrået TT hadde gått under jorden de siste dagene. Akademiet klarte til slutt å få formidlet den glade nyheten til prisvinneren.

– Jeg er overveldet over å motta denne prisen, sa Higgs etter å ha fått summet seg et par timer.

– Jeg vil også gratulere alle som har bidratt til å oppdage denne nye partikkelen og å takke min familie, mine venner og kolleger, sa han.

Forklarer sentrale spørsmål

Alexander L. Read, professor i høyenergifysikk ved Universitetet i Oslo, har selv drevet mye med CERN-relatert forskning og er ekspert på eksperimentell partikkelfysikk.

Han sier forskningen til Higgs og Englert er viktig fordi den har kommet med en avgjørende bit av de teoriene som brukes for å beskrive partiklene.

– Dette er sentrale spørsmål om hvordan universet fungerer fordi det forklarer hvordan partikler som ikke har noen indre struktur, likevel kan ha masse, sier Read til NTB.

– Uten det kvantemekaniske senteret som de beskriver, hadde ikke partiklene hatt noen masse, og da hadde elektronene sust rundt omkring uten å binde seg til atomer. Og i et slikt univers hadde alt liv på jorden vært utenkelig, forklarer Read.

– Higgs-feltet, som Higgs-partikkelen kommer fra, er med på å begrense hvor fort solen brenner. Den brenner veldig sakte, nettopp på grunn av det såkalte Higgs-feltet, forklarer Read videre.

Han mener tildelingen av fysikkprisen til Higgs og Englert er svært fortjent, og at den var ventet.

– Mange hadde derimot vært veldig overrasket dersom de ikke hadde fått prisen i år.

50 års jakt

Fysikere ved det høyteknologiske CERN-laboratoriet kunne nemlig i fjor fortelle at det legendariske bosonet var funnet, etter 40 år med forskning og eksperimenter.

– Det er ingen andre steder i verden man kunne gjort disse eksperimentet enn i CERN, sier Bjørn Jacobsen i Forskningsrådet. Han er Norges representant i CERNs styrende organ.

– Hele verden tatt del i oppbyggingen av Atlas- og CMS-eksperimentene på CERN, som har bekreftet funnet av Higgs-bosonet, sier han til NTB. Norske forskere har vært med og jobbet med Atlas-eksperimentet.

Letingen etter Higgs' boson hadde pågått siden 1964. Partikkelen er avgjørende fordi partikkelen har vært den siste manglende brikken i den såkalte standardmodellen.

Forskerne mener Higgs-bosonet kan gi svaret på mysteriet om hvorfor universet i det hele tatt har masse.

Bosonet er blitt kalt «gudspartikkelen» fordi det er så sentralt i fysikken, men samtidig så hemmelighetsfullt. Det er imidlertid et navn de færreste forskere liker.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus