Ny undersøkelse: Folk mener avhengige kan skylde seg selv

FORTJENER HJELP: En undersøkelse av nordmenns holdninger til ni former for avhengighet, viser at folk har mest sympati for dem som er avhengige av beroligende legemidler, minst for dem som snuser. Selv om spurte mener de avhengige kan skylde seg selv, er de villige til å bruke offentlige midler for å hjelpe dem. Foto: NTB scanpix / Colourbox, Montasje: ABC Nyheter
FORTJENER HJELP: En undersøkelse av nordmenns holdninger til ni former for avhengighet, viser at folk har mest sympati for dem som er avhengige av beroligende legemidler, minst for dem som snuser. Selv om spurte mener de avhengige kan skylde seg selv, er de villige til å bruke offentlige midler for å hjelpe dem. Foto: NTB scanpix / Colourbox, Montasje: ABC Nyheter

For første gang har forskere undersøkt nordmenns holdninger til ulike former for avhengighet. De fleste gir de avhengige selv skylden for problemet. – Dette blir veldig galt, mener Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Om studien

Et utvalg (såkalt nettpanel) bestående av 1062 voksne nordmenn i alderen 20-69 deltok i 2011 i en spørreundersøkelse.

Deltagerne ble bedt om å tenke på en person (hypotetisk) som var avhengig av ni former for avhengighet. Deretter svarte de på et spørreskjema som baserte seg på en teoretisk modell (Weiner’s modell for ansvarstilskriving) for hjelpeatferd.

Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Addiction Research and Theory. Medforfattere er Leif Edvard Aarø (FHI), Torleif Halkjelsvik (SIRUS) og Velibor Bobo Kovac (UiA).

En ny studie fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har undersøkt hva nordmenn mener om ni former for avhengighet: kokain, heroin, amfetamin, hasj, beroligende legemidler, snus, røyking, pengespill og alkohol.

– Vi ville finne ut hva slags forestillinger legfolk har om ulike typer avhengighet, sier forsker Jostein Rise ved SIRUS, som har ledet studien, til ABC Nyheter.

Resultatene viser at nordmenn flest mener at de avhengige selv har skylden for sin avhengighet. Samtidig mener de fleste at de avhengige fortjener hjelp.

– Nordmenn virker i stor grad villige til å bruke offentlige midler for å gi avhengige et bedre liv, eller for at de skal bli kvitt sin avhengighet, sier Rise.

Daglig leder i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, Jon Storaas, er glad for at undersøkelsen viser at folk flest vil at avhengige skal få hjelp. Han synes imidlertid det er skuffende at folk flest legger skylden for avhengigheten på de avhengige selv.

– Det blir veldig galt. Man sier i alle sammenhenger at folk har ansvar for eget liv. Det er bare tull, vi kan ta medansvar for eget liv. Men i virkeligheten er vi en del av helhet og vi blir påvirket av menneskene og samfunnet rundt oss, enten vi vil eller ikke, sier Storaas til ABC Nyheter.

Les også: Pille mot alkoholsug godkjent for bruk i Norge

Lite sympati for de avhengige

Undersøkelsen som nylig ble publisert i tidsskriftet Addiction Research and Theory er den første som undersøker nordmenns holdninger til andres avhengighet.

Drøyt 1000 nordmenn mellom 20 og 69 år fikk spørsmål om:

  • Hva de mente var årsaken til avhengigheten
  • Om den avhengige burde holdes ansvarlig for sin avhengighet
  • Om de følte sympati eller sinne mot den som var avhengig
  • Om den avhengige fortjente hjelp

Forskerne brukte en skala fra 1-7. Når det gjaldt hvorvidt den avhengige selv kunne skyldes avhengigheten var 1 «i veldig liten grad» mens 7 var «i veldig stor grad». For alle avhengighetene sett under ett var medianverdien 5,7 på dette spørsmålet.

Undersøkelsen viser også at de spurte ikke veldig mye sympati for mennesker med avhengighet (median 3,15), men heller ikke mye sinne rettet mot dem (median 2,42).

Les også: – Ikke fortell barna om narkotikabruket ditt

– Legemiddelavhengige fortjener hjelp mest

Undersøkelsen viser at de spurte mener de som er avhengige av beroligende legemidler fortjener mer hjelp enn de andre, også mer enn dem som er avhengige av tunge rusmidler, som heroin.

De spurte hadde også mest sympati med de legemiddelavhengige og la mindre av ansvaret for avhengigheten på folk i denne gruppen enn på de andre avhengige.

Forklaringen på dette kan være at folk kan identifisere seg mer med denne gruppen av avhengige, mener SIRUS-forskeren.

– Vi tror folk tenker om denne gruppen at det ikke er deres feil at de har blitt avhengige og at de generelt ligner mer på oss selv. Kanskje har de en sykdom som vi selv kan få. Neste gang kan det være meg, tenker man kanskje, sier Rise.

– De som er avhengige av beroligende midler er motpolen til dem som har dårlig vaner, de som synder ved at de gambler, er rusavhengige, snuser eller røyker. Dette oppfattes som mer moralsk avvikende, ser det ut som, fortsetter SIRUS-forskeren.

Les også: - Tidlig alkoholdebut forårsaker neppe alkoholproblemer

Folk flest liker ikke snusere

Det er ikke bare de legemiddelavhengige folk mener fortjener hjelp, ifølge undersøkelsen. For alle de ulike formene for avhengighet var medianverdien 4.84 på dette spørsmålet. Men det er relativt store variasjoner mellom de ulike avhengighetene.

– Det er noen former for avhengighet som skiller seg ut i negativ retning, særlig snus; det liker folk flest ikke. Snusere får klare seg mer selv, de burde ikke ha begynt med det, tenker vi kanskje. Det er til dels det samme for røyking, forklarer forskeren.

– De som er avhengige av beroligende midler kommer best ut i dette spørsmålet, bedre enn heroin- og kokainavhengige.

– Det stemmer, men det er ikke store forskjeller her, bemerker Rise og fortsetter:

– Alkohol ligger også høyt når det gjelder om de fortjener hjelp, mens gambling og cannabis ikke når så høyt opp.

Les også: – Snus kan føre til alvorlig sykdom

– Virkelighetsflukt uansett avhengighetsform

Daglig leder i RIO er ikke overrasket over at undersøkelsen viser at de som er avhengige av beroligende legemidler får mer sympati enn tunge rusmisbrukere.

– Det er legeutskrevne medikamenter og avhengighet til disse er mer akseptert, sier Jon Storaas og legger til at det samme gjelder alkohol, til en viss grad.

Han mener at avhengighet, uansett form, skyldes en trang til å flykte fra virkeligheten.

– Man er avhengig av en virkelighetsflukt, og det er det samme om det er tunge rusmidler, alkohol eller gambling man er avhengig av. Denne flukten trenger folk virkelig hjelp til å komme ut av, sier Storaas.

Selv om han er skuffet over folks holdninger til hvem som har ansvar for avhengighet, mener han det er postivt at folk vil at man skal bruke offentlige midler til å hjelpe dem som sliter med rusproblemer.

– Det er veldig bra at holdningene er slik at folk mener at de som har alvorlig rusavhengighet skal få hjelp, sier Jon Storaas i RIO til ABC Nyheter.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus