Innovasjon Norge inviterer til bruk av EØS-midlene, men:

Norske bedrifter hopper ikke på grønn næringsutvikling i øst

Hvor er dere? Tore Lasse By inviterer norske bedrifter med både tilskudd og gratis konsulenthjelp for å bygge seg opp i åtte EU-land. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.
Hvor er dere? Tore Lasse By inviterer norske bedrifter med både tilskudd og gratis konsulenthjelp for å bygge seg opp i åtte EU-land. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.

Grønn næringsutvikling skal være satsingsområde for norsk næringsliv. Innovasjon Norge skal dele ut én milliard kroner til samarbeidsprosjekter i fattige EU-land, men savner interesse fra norske bedrifter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hva er EØS-midlene?

EU har krevd at Norge bidrar med pengebistand til fattige og underutviklede områder i EU som betingelse for EØS-avtalen.

Store beløp: EØS-midlene utgjør i alt 1788,5 millioner euro (14,5 milliarder kroner) for perioden 2009-14. Norges andel utgjør omlag 97 prosent av dette beløpet, mens våre EFTA-partnere Island og Liechtenstein står for resten av bidraget.

Næringsutvikling: 118,9 millioner (ca. 1 milliard kroner) av disse EØS-midlene går til innovasjon for grønn næringslivsutvikling.

Norske partnere et mål: Gjennom EØS-midlene bidrar Norge til å utvikle og kommersialisere ny miljøteknologi, skriver Utenriksdepartementet. Det vil bli lagt stor vekt på å engasjere norske partnere i prosjekter.

Disse få: I alt 15 EU-land mottar EØS-midler i dag:

Estland , Latvia , Litauen , Polen , Ungarn , Tsjekkia , Slovakia , Slovenia , Bulgaria , Romania , Hellas , Kypros , Malta , Spania og Portugal. Klikk på landene for å få informasjon om hva EØS-midlene bidrar til.

EØS-midlene skal bidra til felles europeiske mål innen miljø og klima, forskning og innovasjon, kompetansebygging og styrking av fundamentale europeiske verdier som demokrati, rettsstat og toleranse, skriver Utenriksdepartementet.

Samarbeid : EØS-midlene skal også styrke relasjonene og samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene. EØS-midlene er dermed blitt et virkemiddel i norsk utenrikspolitikk.

30. september utløp fristen for å søke om tilskudd fra norske EØS-midler til næringslivs-prosjekter for ny, grønn teknologi i Ungarn.

21,2 millioner euro, 170 millioner kroner, lå i potten og fristet ungarske og norske bedrifter.

De ble invitert til å inngå kommersielt samarbeid for å utvikle alskens former for miljøforbedrende prosesser, varer og tjenester - med økonomisk støtte fra EØS-midlene.

Men ikke en eneste norsk bedrift hadde meldt interesse for å delta i næringsutvikling med EØS-støtte i Ungarn.

På forhånd hadde Innovasjon Norge arrangert «speed-dating» på den ungarske ambassaden i Oslo. Men forgjeves.

Nå er fristen utsatt til utløpet av oktober i håp om at norske bedrifter vil melde sin interesse.

Tilbyr penger og gratis hjelp

- Dette er jo en gavepakke, vet du, sier direktør Tore Lasse By i Innovasjon Norges avdeling for EØS-finansiering til ABC Nyheter.

Men han kan fortelle at manglende interesse i norsk næringsliv for å satse på innovasjon med EØS-støtte i Ungarn, er symptomatisk.

Åtte land i EU har valgt å bli med på programmet for EØS-midler til grønn innovasjon. Men det går tregt å få med norske partnere.

I land som Estland har det lyktes å få med norske partnere i 50 prosent av prosjektene, i Romania 54 prosent.

- Vår store oppgave er å selge ut dette budskapet til næringslivet i Norge, forteller By, som etterlyser flere interesserte bedriftsledere.

Han har mer enn investeringsmidler å lokke med.

- Bedriftsledere som trenger råd, veiledning og kontakter for å vurdere EØS-finansierte prosjekter, kan få gratis bistand hos oss. I andre deler av verden tar vi betalt for våre tjenester, sier han.

Norske bedrifter sterkt ønsket

Utenriksdepartementet har understreket at norske EØS-milliarder også skal komme til nytte for norske aktører som vil bygge opp virksomhet i EUs fattigere land.

«Gjennom EØS-midlene skal Norge bidra til å utvikle og kommersialisere ny miljøteknologi. Det er også et mål å bidra til å redusere utslipp til luft og vann.», skriver Utenriksdepartementet og legger til:

«Det vil bli lagt stor vekt på å engasjere norske prosjektpartnere.»

- Nå viser det seg når vi markedsfører Ungarn, at det er tilbakeholdenhet i norsk næringsliv. Vi klarer ikke å oppfylle forventningene fra ungarsk side, forteller direktør By.

Alskens prosjekter i lufta

Det er EU-landene Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Romania, Slovakia og Ungarn, som deltar i dette programmet og prioriterer hva slags prosjekter bedrifter i deres land kan søke på EØS-midler til.

Så blir programmene godkjent av Norge som giverland.

Slovakia har for eksempel satset alt på utvikling av bioenergi.

- I Ungarn er det et veldig åpent program – nesten hva som helst innen grønn industri – resirkulering, grønn energi, IKT, pakkemetoder med mindre bruk av materialer eller gassdreven Donau-trafikk, sier By.

Grønt paradoks i Norge?

- Det blir sagt at det er grønn teknologi vi skal satse på i Norge. Er det et paradoks at næringslivet her ikke ser ut til å benytte seg av denne EØS-muligheten?

- Det er vanskelig å si. Mange bedrifter produserer enda lenger bort, som i Kina og Vietnam. Men i forrige periode skjedde det at noen bedrifter flyttet tilbake fra Kina til EU-land ved hjelp av disse EØS-midlene, svarer By.

Han trekker fram bedriften Memscap AS i Horten. De flyttet produksjonen fra Kina og gikk inn i et samarbeid med SC Euromedica i Romania om utvikling og produksjon av medisinsk utstyr.

Ifølge Utenriksdepartementet er 1,85 millioner euro av budsjettet på 3,1, støtte fra EØS-midlene. Prosjektet har skapt nye arbeidsplasser i byen Iasi i Romania.

- Memscap er en stor suksess i Romania. Nå foregår all utvikling i Horten, mens produksjonen foregår i Romania. Ved hjelpav støtten fra EØS-midler er det skapt masse arbeidsplasser, forteller Tore Lasse By.

– Judit gir deg en flying start

- Hvordan i all verden skal en norsk småbedrift komme fram til prosjekter i disse landene, hvis de ikke er svært så godt kjent?

- Da skal de kontakte Innovasjon Norge. Men de må ha dannet seg en forretningsidé og ikke bare se at det ligger tilskuddspenger her. Har du tenkt å utvikle en app for styring av gatelys, OK, da kan du kanskje finne en partner der som kan gjøre det, svarer By.

- Vi er representert i Estland, Latvia, Litauen, Polen, Ungarn og Bulgaria. Representantene har jobbet for oss i årevis. De har godt innsyn i norsk næringsliv og det stedlige. Så har vi godt samarbeid med ambassadene. En god grunn til at de er der, er nettopp EØS-midlene, legger han til og avslutter:

- Du drar ikke til Ungarn alene! Judit kan følge deg opp og gi deg en flying start.


Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus