– Ta med innvollene

25. september startet den norske elgjakta og flere tusen norske jegere la til skogs i håp om å kunne skyte skogens konge. Men elgjakta kan også føre til problemer for rypebestanden. Foto: Colourbox.com
25. september startet den norske elgjakta og flere tusen norske jegere la til skogs i håp om å kunne skyte skogens konge. Men elgjakta kan også føre til problemer for rypebestanden. Foto: Colourbox.com

Slakteavfallet som blir liggende igjen etter elgjakta virker inn på rypebestanden.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

25. september startet den norske elgjakta og flere tusen norske jegere la til skogs i håp om å kunne skyte skogens konge.

Men elgjakta kan også føre til problemer for rypebestanden. I fjor ble mer enn 4000 tonn med slakeavfall liggende igjen i naturen etter jakten. Denne innmaten er et livsviktig matfat for reven og dermed en fare for rypebestanden.

– Å ta med seg slakteavfallet er et enkelt tiltak for å begrense utbredelsen av en av rypas verste fiender, rødreven, sier Jo Inge Breisjøberget, fagsjef for jakt og fiske i Statskog.

Les også: Men elgen var ikke død

Breisjøberget er rypeforsker og medforfatter for boken «Rypeforvaltning», bokversjonen av Norges hittil største studie av hva som er den beste rypeforvaltningen for fremtiden.

– Rypebestanden er sterkt redusert de siste årene, og vi vet at det i hovedsak er antall rovdyr som avgjør bestanden. Undersøkelser ved Høgskolen i Nord-Trøndelag antyder at store deler av slakteavfallet tas av rødrev og mår, sier Breisjøberget.

Slakteavfallet bidrar til at åtseletere overlever vinteren og går løs på skogsfuglegg den påfølgende våren. Sist jaktår ble det skutt bare 120.000 ryper. For ti år siden var antallet 415.000.

Bør graves ned

Mattilsynet kan ikke pålegge jegere å ta med seg slakteavfall fra friske dyr, men støtter oppfordringen fra Statskog.

– Vi ber jegere bruke huet, selv om det ikke er forbudt å la tarmer, magesekk, nyrer og annet ligge igjen i skogen, sier veterinær Harald Øverby i Mattilsynet.

Avfallet kan leveres til destruksjon i anlegg eller graves ned.

– Det hjelper ikke å ta det med hjem hvis det blir liggende bak låven og lukte. Det beste er å grave det ned i en grus- eller morenebakke, godt unna bebyggelse og drikkevannkilder. Hvis avfallet graves ned under vannspeilet, for eksempel i en myr, kan det forurense grunnvannet, sier Øverby.

Ved mistanke om sykdom hos dyr vil Mattilsynet ha beskjed. Dyresykdommer tas på stort alvor.

– Jegere kan være de første til å oppdage noe unormalt i faunaen, som at en elg oppfører seg rart, sier Øverby.

Mange kilo

En stor elg kan veie minst 300 kilo. Mage, tarmer og andre innvoller kan utgjøre rundt 100 av dem. Når dyret er skutt, haster det med å få ut innmaten for at ikke gasser fra magesekken skal sive ut og ødelegge kjøttet.

– Før spiste folk alt, i dag er det lettvint å la mye ligge igjen. Det er egentlig synd. Hjertet er en delikatesse som kan røykes, kokes og stekes. Lever fra unge dyr kan bli leverpostei, nyrer kan bli god innmatpølse. Nyrer fra eldre dyr skal man imidlertid være forsiktig med på grunn av mulige tungmetaller, sier Jo Inge Breisjøberget i Statskog.

Innvoller regnes som prima hundemat. Vomskinnet på elgen er svært næringsrikt og ettertraktet som hundefôr, særlig i hundeløpsmiljøet.

Foreløpig nøyer Statskog seg med en oppfordring, men neste år kan det kan gå mot et forbud mot å etterlate slakteavfall på statsgrunn.

Newswire er et oppdragsfinansiert nyhetsbyrå. Denne artikkelen er skrevet for Statskog.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus