– Bestefar ville ha skutt meg

Den tysk-nigerianske forfatterinnen Jennifer Teege har skrevet bok om hvordan det er å være genetisk linket til sadisten Amon Göth (innfelt), kommandant for den tyske konsentrasjonsleiren i Płaszów utenfor Kraków. «– Bestefar ville ha skutt meg», er undertittelen på boka. Foto: AFP Photo
Den tysk-nigerianske forfatterinnen Jennifer Teege har skrevet bok om hvordan det er å være genetisk linket til sadisten Amon Göth (innfelt), kommandant for den tyske konsentrasjonsleiren i Płaszów utenfor Kraków. «– Bestefar ville ha skutt meg», er undertittelen på boka. Foto: AFP Photo

Nazibestefaren hennes skjøt jøder som sport. Som halvt nigeriansk er forfatter Jennifer Teege sikker på at bestefaren ville ha skutt henne også.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er en av de sterkeste scenene fra storfilmen «Schindlers liste». Leirkommandant Amon Göth, spilt av Ralph Phiennes, står i bar overkropp på en balkong og skyter tilfeldige jøder som en del av morgengymnastikken. Senere drikker han vin mens hundene hans, Ralf og Rolf, river en konsentrasjonsfange ihjel.

Jennifer Teege (43) var en av mange millioner som så den kjente filmen etter premieren i 1993. Lite ante den tysk-nigerianske forfatterinnen at den sadistiske leirkommandanten som ble potrettert i realiteten var hennes biologiske morfar.

Det var først under et bibliotekbesøk for fem år siden at Teege kom til bunns i sannheten om sin egen familie. Nå har hun skrevet bok om livet som barnebarn til mannen som for mange har blitt stående som et symbol for nazistenes grusomheter.

Et sjokk

Amon Göth (venstre) var den sadistiske leirkommandanten for den tyske konsentrasjonsleiren i Płaszów utenfor Kraków under andre verdenskrig. Til høyre portretteres Göth av Ralph Phiennes i filmen «Schindlers liste». Foto: WikipediaAmon Göth (venstre) var den sadistiske leirkommandanten for den tyske konsentrasjonsleiren i Płaszów utenfor Kraków under andre verdenskrig. Til høyre portretteres Göth av Ralph Phiennes i filmen «Schindlers liste». Foto: Wikipedia

I et intervju med BBC forteller hun om boka og om hvordan det er å være genetisk linket til Amon Göth.

– Det var bare tilfeldigheter som gjorde at jeg kom over den spesielle boka på hovedbiblioteket i Hamburg. Boka hadde rød innbinding, og jeg ble automatisk trukket mot den. På forsiden var det et bilde av en dame jeg syntes jeg dro kjensel på. Og tittelen på boka var «Ich muss doch meinen Vater lieben, oder?» (Jeg må elske min far, ikke sant?).

Boka Jennifer Teege bladde i viste seg å være skrevet av hennes egen biologiske mor, Monika Hertwig. Det var en bok med beretninger om hvordan det var å vokse opp som datter til den beryktede naziforbryteren.

Jennifer Teege (43) er aktuell med en bok om sin beryktede nazibestefar. «AMON - bestefar ville skutt meg», er tittelen på boka. Foto: AFP PhotoJennifer Teege (43) er aktuell med en bok om sin beryktede nazibestefar. «AMON - bestefar ville skutt meg», er tittelen på boka. Foto: AFP Photo

– Sakte begynte bitene å falle på plass. Fordi jeg ble adoptert vekk i ung alder visste jeg lite og ingenting om min egen biologiske famile. Å bli konfrontert med informasjon som dette var overveldende. Det tok uker og måneder før jeg klarte å summe meg igjen, forteller en åpenhjertig Teege til BBC.

Les også: – Jeg ville ikke spre blodet til et monster

I hennes selvbiografiske bok, «AMON», med undertittelen «Bestefar ville ha skutt meg» forsøker Teege å utforske og å komme til bunns i de mørke sidene i hennes egen familie.

Her skriver hun også at hun aldri har kjent sin egen far, en nigeriansk student moren, Monika Hertwig, hadde en kort affære med rundt 1970.

Adoptert

Jennifer Teege var bare noen få uker gammel da Monika Hertwig oppga henne. Den første tiden av sitt liv vokste Jennifer opp på barnehjem og så bare moren sin sporadisk. Senere ble hun overført til en fosterfamilie som adopterte henne da hun var syv år. Etter det hadde hun bare kontakt med moren ved én anledning.

– Jeg møtte henne da jeg var i 20-årene. Hun fortalte meg ingenting om familiebakgrunnen da, sikkert fordi hun ønsket å beskytte meg. Hun tenkte det ville være bedre for meg om jeg ikke kjente til fortiden min, sannheten, familien min og min egen bestefar.

– Jeg var fullstendig lamslått da jeg skjønte sammenhengen. Det var som om noen rev vekk teppet under bena mine, forteller Teege.

Les også: Fant Hitlers levende slektninger

Skulle visst det før

Hun tror det hadde vært enklere å forholde seg til den mørke sannheten dersom hun hadde fått vite om slektskapet som ung.

– Da kunne jeg i større grad ha integrert det i livet mitt. Men når faktaene kom på bordet så brått og så plutselig, ble det veldig vanskelig for meg å få det til å passe overens med min forståelse av hvem jeg egentlig er.

Vissheten om at hun er direkte linket til Amon Göth føles veldig opprørende for Teege. Hun forteller at hun kan kjenne på det, men samtidig føler en distanse.

– Det er nok forskjellen på moren min og meg. Hun vokste opp sammen med sin egen mor, min mormor, og dermed kunne hun aldri helt legge fortiden bak seg.

Jennifers mor stod frem i dokumentar

Monika Hertwig foran huset til sin far, Amon Göth. Balkongen er forøvrig den samme som avbildet på bildet over. Foto: Faksimile fra filmplakat.Monika Hertwig foran huset til sin far, Amon Göth. Balkongen er forøvrig den samme som avbildet på bildet over. Foto: Faksimile fra filmplakat.

I 2010 omtalte ABC Nyheter Jennifer Tegges biologiske mor, Monika Hertwig, i forbindelse med den israelske dokumentarfilmen «Hitlers barn».

Her sto flere av nazitoppenes etterkommere frem og fortalte om hvordan det føles å leve med blodsbånd de helst skulle vært foruten.

Les også: Skapte Mengele brasiliansk tvillingby?

I dokumentarfilmen møter Monika Hertwig blant annet en jødisk mann som var i leiren til Amon Göth. Hans beretninger om forholdene i leiren og om Göths daglige grusomheter får Monika til å bryte sammen i tårer.

– Min far var en sadist som elsket å drepe. Det var jødene som var de virkelige heltene her. Jeg føler kun forakt for de som stadig idoliserer nazistene, sier hun i dokumentaren

Hertwigs mor, Ruth, var elskerinnen til Göth. Hun tok sitt eget liv i 1983, uten noen gang å ha klart å forsone seg med ugjerningene til mannen hun engang hadde elsket.

Morder og farsfigur

I dokumentaren spør Monika Hertwig seg selv om hvordan hun skal kunne skille morderen fra farsfiguren, og om hvor mye av morderen som finnes i henne selv.

Det er noen av de samme spørsmålene Jennifer Teege tar opp i sin ferske bok.

– Jeg vil ikke glemme fortiden, men heller forsøke å legge den på riktig sted. Det innebærer at jeg ikke skal ignorere den, men heller ikke la den overskygge livet mitt.

Teege gir uttrykk for at hun fortsatt jobber med å finne balansen.

– For meg handler historien også om det universelle spørsmålet om hvordan man skal takle fortidens tyngde i dag. Og jeg håper historien min også kan vise at det er mulig å føle seg fri, til tross for en mørk forhistorie.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus