Asylbarn som har bodd lenge i NorgeLar bare 418 av 752 asylbarn få søke om amnesti
Bare 56 prosent av asylbarna som har bodd over tre år i Norge, vil kunne søke om å få bli i landet etter kompromisset mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF.
Betingelsene de fire ikke-sosialistiske partiene satte for hvilke asylbarn med sine familier som skal få bli i landet, utelukker en stor del av dem.
Det går fram av tall ABC Nyheter har fått fra Utlendingsdirektoratet (UDI).
Bare 418 av 752 barn som har fått avslag, men likevel har vært i landet i mer enn tre år, oppfyller minstekravet for å bli vurdert:
At de kommer fra land Norge har returavtale med.
334 kan ikke søke om «amnesti» fra den nye regjeringen fordi de kommer fra land uten returavtale eller er statsløse.
Det gjelder barn fra for eksempel Eritrea (44 barn), Iran (60), Somalia (10) og Sri Lanka (11).
Engangsavtalen for asylbarna ble framstilt av KrF- og Venstre-lederne som en seier som veier opp for innstramming i asylpolitikken for øvrig. Blant annet oppsummerte Frp-leder Siv Jensen på pressekonferansen mandag kveld at innstrammingen i asylpolitikken de fire partiene avtalte, som en seier for Frp.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes: Går med på lukkede mottak for utlendinger
Tallet på barn som vil få bli i Norge trass i avslag, vil bli enda lavere enn de 418.
For avtalen om utlendingfeltet vil innvilge søknadene bare til barn hvis foreldre har samarbeidet om å avklare sin identitet.
Videre må barnas opprinnelige søknader om asyl være sendt før returavtalene ble inngått med deres hjemland.
Hvem som vil tilfredsstille de to kravene, vil først bli avgjort når utlendingsmyndighetene har vurdert hver enkelt familie.
Av de 752 barna som har vært over tre år i Norge, har 123 oppholdt seg her i mer enn fem år, opplyser UDI.
Les hele avtalen de fire partiene i mellom om utlendingfeltet her
Artikkelen er oppdatert