Steile fronter i amerikansk budsjettstrid

President Barack Obama og republikanerne i Kongressen krangler om det amerikanske budsjettet. Hvis de ikke er enige innen midnatt mandag vil opp mot èn million offentlig ansatte bli rammet når de føderale myndighetene stenger ned. Foto: Jason Reed (Reuters)
President Barack Obama og republikanerne i Kongressen krangler om det amerikanske budsjettet. Hvis de ikke er enige innen midnatt mandag vil opp mot èn million offentlig ansatte bli rammet når de føderale myndighetene stenger ned. Foto: Jason Reed (Reuters)

For første gang på 17 år går det mot at USAs offentlige myndigheter stenger dørene. Verken demokratene eller republikanerne er villige til å vike en tomme i den fastlåste budsjettkrangelen i Kongressen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mandag kveld tyder det meste på at Kongressen ikke vil vedta noe nytt budsjett, og at store deler av det offentlige USA stopper opp ved midnatt. Sentralt i den opphetede kampen står Obamas viktige og prestisjefulle helsereform.

Presidenten selv sa han ikke har gitt opp håpet om en avtale, og at han vil snakke med lederne i Kongressen helt frem til tidsfristen går ut.

– Vi er fundamentet for verdensøkonomien og for verdens finanssystem. Vi tuller ikke med det. Og vi skal i alle fall ikke tillate at innenrikspolitiske saker som ikke har noe med budsjettet å gjøre, setter hele verdensøkonomien i fare, sa Obama da han møtte pressen mandag ettermiddag.

Helsekrangel

Søndag vedtok det republikanske flertallet i Representantenes hus et forslag som ville latt myndigheten fortsette pengebruken frem til midten av desember.

Men forslaget inneholdt også en ett års utsettelse av president Obamas helsereform. Det er uakseptabelt for demokratene og presidenten, og mandag sender trolig det demokratisk kontrollerte senatet forslaget i retur.

KLIKK PÅ ILLUSTRASJONEN FOR STØRRE VERSJONKLIKK PÅ ILLUSTRASJONEN FOR STØRRE VERSJON

Da er det svært lite sannsynlig at de to partene blir enige om en midlertidig løsning før det nye budsjettåret starter ved midnatt, og for første gang på 17 år vil ikke-essensielle føderale kontorer og institusjoner stenge dørene.

Det betyr at opp mot en million ansatte i de føderale myndigheten tvinges til å legge ned arbeidet.

Stengte dører

Dermed må blant annet NASA permittere 97 prosent av sine 18.134 ansatte og alle landets nasjonalparker stenge. Alt militært personell blir på sine poster, men mange sivilt ansatte i forsvaret permitteres.

– Hvis det er kortvarig, tre eller fire dager, vil ikke publikum bry seg noe særlig om nedstengningen, og økonomien fortsetter som normalt. Hvis det går tre-fire uker eller lenger, vil det gjøre stor skade på økonomien, sier økonomen David Kotok i rådgivningsfirmaet Cumberland Advisors til Politico.

17. oktober vil USA stange i det såkalte budsjettaket, og hvis ikke myndighetene kan låne penger kan de heller ikke betale regningene sine.

Derfor frykter demokratene at hvis de gir etter for republikanske krav i forhandlingene om et midlertidig budsjett, vil det bli enda vanskeligere å få republikanerne med på en avtale om å heve gjeldstaket eller på en mer langvarig budsjettavtale. Og det kan få langt mer alvorlige konsekvenser for økonomien.

Høyt spill

Dermed er kampen om å gi hverandre skylden i gang. Sist myndighetene stengte, under president Bill Clinton i 1996, ga velgerne den republikanske lederen Newt Gingrich det meste av ansvaret.

– Jeg sier til mine kolleger på andre siden av midtgangen: Slutt å forsøke å stenge ned staten, sa det demokratiske kongressmedlem Nina M. Lowey til Washington Post.

– Senatet bestemte seg for ikke å jobbe i går. Hvis det er en krise, hvor der de? spurte republikanernes majoritetsleder John Boehner etter at det demokratisk-kontrollerte senatet ikke var samlet for å stemme søndag.

En meningsmåling CNN har utført, viser at 46 prosent av amerikanerne vil skylde på de republikanske representantene i Kongressen hvis myndighetene stenger. 36 prosent mener det vil være Obamas feil, mens 13 prosent mener begge sider må dele skylden.

Personvernpolicy