Journalist-veteran om paradigmeskifte i norske medier:

Finn Sjue advarer om at norske medier vil bli elendigere

– Slutt å holde kjeft overfor investorene, bli mer ydmyke for feil og skriv om vesentligheter. Det er Finn Sjues ønsker fra journalister og redaktører. Foto: Privat
– Slutt å holde kjeft overfor investorene, bli mer ydmyke for feil og skriv om vesentligheter. Det er Finn Sjues ønsker fra journalister og redaktører. Foto: Privat

Journalistikk-lektor Finn Sjue refser lettvintheter, snikreklame, fryktjournalistikk og bøllete oppførsel i medienes hesblesende leserjakt, i ny bok. Han tror det må bli verre før det blir bedre.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mannen bak «Journalistikkens uutholdelige letthet»:

Finn Sjue utgir 30. september sitt kritiske essay om utviklingen i norske medier på forlaget Cappelen Damm Akademisk.

Erfaren journalist: Sjue, som passerer 70 år 27. oktober, har lang fartstid som redaktør og journalist i Klassekampen fra begynnelsen av 70-tallet til han fra 2000 til 2010 var førstelektor ved journalistutdanningen på Høyskolen i Oslo.

Psykolog og politiker: Sjue er utdannet som psykolog, og gjorde seg også kjent som den første lederen i Palestinakomiteen og hadde flere ledende verv i partiet AKP(m-l) til midten av 80-tallet.

Overvåket - og tok igjen: Som følge av sine politiske aktiviteter ble Sjue omhyggelig overvåket av Politiets Overvåkingstjeneste (POT). Som journalist bidro Sjue til å avdekke mye av de hemmelige tjenestenes aktiviteter her i landet.

«Journalistikkens uutholdelige letthet».

Det har journalistikk-nestoren Finn Sjue kalt sin kritiske bok om utviklingen av norske medier, som offentliggjøres i dag. Tittelen har han tyvlånt fra den tsjekkiske forfatteren Milan Kunderas roman «Tilværelsens uutholdelige letthet», som kom i 1983.

Det har skjedd et paradigmeskifte i norske medier, drevet frem av gratisnyheter og ikkenyheter på nett, skriver Sjue i boka.

Mediene fungerer som gjennomstrømningsrør for uvesentligheter, mens journalistisk behandling av stoffet blir ofret på tids- og pengepressets alter, skal vi tro forfatteren.

– Det må bli verre først

– Jeg tror vi er inne i en historisk fase der den florlette journalistikken erobrer stadig større rom. Jeg er fortsatt pessimistisk optimist. Jeg mener at det vil bli verre før det kan bli bedre, skriver Sjue.

Han setter sitt håp til at journalister, redaktører og medieeire sier at nok er nok. At vi ikke kan leve av og med journalistikk som gjør oss til de nye analfabetene.

Han spår langt på vei papiravisens død. Men så langt har nettmedienes fremvekst ikke vært økonomisk bærekraftig - i en norsk medieverden der eierne vil ta ut store fortjenester, at leserne - til nå - har fått nettnyheter gratis og annonseinntektene blir eneste inntektskilde.

Idealene faller

Kan ikke papiraviser ha en fremtid dersom leserne i fremtiden må betale for nyheter også på nett?

– Som historisk tendens tror jeg at det digitale kommer til å overta mer og mer. Men det kan ta lang tid og nisjer på papir vil opprettholdes ganske lenge, sier Sjue til ABC Nyheter.

– Det jeg er sikker på når det gjelder økonomi, er at det digitale stoffet blir sluppet fri uten kostnader – mens reklameinntektene ikke har fulgt med. Plutselig står medieerne i en skvis, en selvforskyldt skvis, legger han til.

Medieprofitten er satt under press, konstaterer han i boka og slår fast:

– Kort sagt; dagens medieøkonomi er ikke bærekraftig dersom medieeierne skal få sitt årlige utbytte. Hva skjer da? Da står idealene som mediene ble preget av fra 1700-tallets europeiske opplysningstid, for fall.

Og ifølge Sjue er flesteparten av sjefredaktørene med på ferden. De er mer opptatt av å følge opp konsernenes økonomiske strategier enn å fremme journalistikk og fremstå som meningsbærere i offentligheten.

– Er dette journalistikk?

Sjue mener mye av det som presenteres i norske medier i dag, slett ikke er journalistikk, og lister opp:

  • Er den såkalte kulturelle releasejournalistikken egentlig journalistikk?
  • Er den såkalte forbrukerjournalistikken som promoterer gamle og nye biler, journalistikk, slik som «Sjekk den suven!» (DN.no 23. februar 2009)?
  • Er nesten alle former for forbrukerjournalistikk, DU-journalistikk eller SLIK-journalistikk, egentlig journalistikk? Som «Slik får du fast rumpe, og forbrenner mer» (Nettavisen 18. mars 2011) eller denne: «Husk å ha sex i alle rom i huset» (Dagbladet.no 1. desember 2012).
  • Er journalistikk som videreformidler synet til finansanalytikeres egne firma som «objektive» analyser, journalistikk?
  • Er journalistikk som har til hensikt å markedsføre interessene til en bedrift, firma eller institusjon alt mens den holder hemmelig hvem som er oppdragsgiveren, journalistikk?

Verst: Den nye fryktjournalistikken

Som eksempel trekker Sjue frem Dagbladet fra mandag 31. desember 2012: Av avisas 41 sider inneholdt grovt sett 16 sider det som med velvilje kan kalles journalistikk. I VG fra fredag 4. januar 2013 var rundt regnet 34 av 76 sider skapt av en eller annen form for journalistikk.

Den nye frykt-journalistikken er noe av det mest skadelige journalister i dag stadig oftere beskjeftiger seg med, mener Sjue, og tenker på flått- og helsesaker som stadig slås opp.

«Mens kloke Per Fugelli opplyser og advarer mot sjangeren, satser redaktører og mellomledere rundt om, høyt og lavt i mediene, på den. De er ikke så dumme at de ikke skjønner at angst og frykt skaper behov», skriver Sjue.

Som utdannet psykolog går han også i medisinsk dybde: Det handler om urgamle instinkter, om de limbiske strukturene i hjernen, om amygdala.

– Mediestrateger satser bevisst på disse emosjonene, skriver Sjue og oppfordrer:

«Tilgi dem ikke, for de vet så forbannet godt hva de gjør».

Klikk- og klipphoreri

Sjue beskriver hvordan journalister blir jaget til å lage kjappe saker som tiltrekker seg mange lesere, det vil si «klikk» på nett. Mange av sakene er klipp fra andre medier i inn- og utland:

– Klipp-horeriet skjemmer journalistikken. Det er et symptom på den såkalte «nye» journalistikken.

Flere og flere journalister jakter på «kjendis satte fast puppen»-klipp, beskriver Sjue og konkluderer:

«Kort sagt, lettvint fyllmasse i form av tekst, video, stills, YouTube-klipp. Freakshow er in. i flere redaksjoner deltar redaksjonssjefene i «link-pools» – og sjekker antall klikk totalt i avisa, i går, i dag.

Dette gir retningen for hvilket stoff slike aviser satser på. For vaktsjefen er det livsviktig».

Betyr dette at det er den uutholdelig lette journalistikken som vil erobre verden? At den seriøse journalistikken vil ende i samfunnets trange nisjer?, spør Finn Sjue.

– Ja, i denne historisk fase vil den florlette journalistikken erobrer stadig større rom, regner han med.

Deretter håper han at journalister og redaktører til slutt vil si at nok er nok. I dag synes han tausheten fra disse yrkesgruppene er til å ta og føle på.

– Lær dere folkeskikk!

Du skriver at jaget etter fortjeneste driver frem utviklingen. Hvorfor skulle reaksjoner fra journalister og redaktører få forflatingen til å snu?

– Jeg tror de kommer til å innse at de må ta betalt for nyheter. Det er jo ingen endelig løsning. Slik det er nå, med digital krise, vil det fortsette lenge. Men jeg føler meg sikker på at det vil vokse frem nye medier, digitale medier og andre måter å publisere på, sier Sjue til ABC Nyheter.

Han foreslår å satse offensivt på å styrke og bygge opp mediene ved hjelp av langt større offentlige midler enn det som skjer i dag.

Hvor realistisk er dette forslaget i en tid da de eksisterende pressestøtteordningene ifølge Høyres og Frps programmer står foran store kutt?

– Det er et godt spørsmål. Nettopp fordi vi nå står i denne situasjonen, er det på tide å reise det kravet mye tydeligere enn noen gang, i stedet for å være fåmælt og holde kjeft.

Skal det kravet få folkelig støtte, så er det et poeng at journalister og redaktører tar til seg kravet om å oppføre seg ordentlig, sier Sjue.

For snørrhovne journalister og redaktører som burde vært mer ydmyke enn før - som følge av den dårligere varen de leverer - får også sitt pass påskrevet i boka.

Personvernpolicy