Kulden utsletter vår vakreste bie (som også er både kresen og lat)

Barfrost og kald vår har ført til at Rødknappsandbien kan bli utslettet i Norge. Foto: Agne Ødegaard
Barfrost og kald vår har ført til at Rødknappsandbien kan bli utslettet i Norge. Foto: Agne Ødegaard
Artikkelen fortsetter under annonsen

Norges sjeldneste og vakreste bie er i alvorlig fare. Kulden ser ut til å slå ut to av våre tre eksisterende populasjoner av den høyt spesialiserte rødknappsandbia.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den vakre rødknappsandbia ligger på dødsleiet i Norge. Forskerne regner med at bestanden kan bli utslettet i både Grimstad og Halden.

Da vil det til neste sommer bare være igjen et 30-talls individer som summer rundt på engene rundt Sessvollmoen i Ullensaker.

I Halden vet man bare om en hann- og en hunnbie som har overlevd sommeren.

Så når de våkner fra vinterdvalen i månedskiftet juni-juli vil artens videre eksistens i østfoldbyen hvile på dem.

– Men de får få avkom og driver yngelpleie som pattedyr eller fugl. Det er ikke snakk om et insekt som får massevis av avkom, sier seniorforsker Frode Ødegaard ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Var borte i 124 år

Selv om festningsforvaltningen i Halden har gjort sitt beste, er det bare to eksemplarer igjen av rødknappsandbia. Forskerne regner med at arten vil bli utslettet fra området, igjen. Foto: NTB scanpixSelv om festningsforvaltningen i Halden har gjort sitt beste, er det bare to eksemplarer igjen av rødknappsandbia. Forskerne regner med at arten vil bli utslettet fra området, igjen. Foto: NTB scanpix

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ødegaard er ikke optimistisk for biens fremtid i grensebyen.

Han sier at hver hunne bare legger 6-8 egg i bakken og at foreldrene deretter må fôre larvene med nektar fra rødknapp, som er den eneste planten denne bien oppsøker.

Det er ikke første gang bien forsvinner fra festningsbyen. Da arten igjen ble oppdaget i 2011, var det 124 år siden forrige registrering.

I Grimstad trues den bitte lille bestanden med utbygging, og heller ikke her har Ødegaard noe særlig håp for rødknappsandbias framtid.

Les også: Bier kan finne eksplosiver i framtida

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bien kan betegnes som både sær i matveien og tildels lat. Den henter altså bare sitt livsnødvendige pollen fra en enkelt plante. I tillegg nekter den å fly lengre enn 200-300 meter fra sitt bo.

– Denne bien er knyttet til den gamle landbrukskulturen med slåtteneger og beitemarker. bestanden har gått tilbake i hele Europa, sier NINA-forskeren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Mangelen på blomsterenger er kritisk. I tillegg forsvinner plassene den har bo - varme soleksponerte sandskrenter slitt ned av beitedyr, sier han.

– Man kan si at den er litt lat og har dårlig spredning. Men samtidig er den veldig arbeidsom og flyr raskt fra blomst til blomst.

- Det ser stygt ut

Men det finnes også eksterne grunner som fører til biens vanskeligheter. Været har mye av skylda.

– I fjor høst kom det tidlig barfrost og sprengkulde. Da greier ikke insektene å produsere nok frostvæske i kroppen til å overleve vinteren, sier Ødegaard som også viser til at de spesielle værforholdene i sommer har bidratt ytterligere til nedgangen.

– Varmen kom først i juli måned, mens våren kom seint og juni var våt og kald. Juni er den viktigste perioden for mange insekter. I dette korte tidsvinduet, da alt skal skje, er all slags vær utover normalen ugunstig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det ser ganske stygt ut for rødknappsandbia, fastslår forskeren om bien som tidligere fantes over hele Sør-Norge.

Les også: Flere bier skal få Oslo til å blomstre

Men dette er ikke den eneste bietypen som sliter i Norge. 200 ulike typer har vært registrert i Norge. 12 bietyper har forsvunnet de siste 100 årene, og to tredjedeler står på rød liste over truede dyrearter.

- Spesialistene i naturen sliter. De er dårlige på å omstille seg når menneskene endrer sin forvaltning av naturen.

- Men dette handler også om menneskenes livssituasjon. Bier er avgjørende, og står for pollineringen av 80 prosent av våre matplanter. 30 prosent av maten vi spiser kommer fra planter som er pollinert av bier, sier seniorforskeren.