Norge med tung labb på ny klimarapport

Et ørkenområde i provinsen Gansu i Kina. Ifølge klimaforskerne vil global oppvarming trolig føre til forverret tørke i enkelte regioner. (Foto: Carlos Barria / Reuters / NTB scanpix)
Et ørkenområde i provinsen Gansu i Kina. Ifølge klimaforskerne vil global oppvarming trolig føre til forverret tørke i enkelte regioner. (Foto: Carlos Barria / Reuters / NTB scanpix)

Norske forskere har spilt en sentral rolle i arbeidet med den nye rapporten fra FNs klimapanel.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Utsendinger fra hele verden har denne uka vært samlet i Stockholm for å bli enige om de siste detaljene i første del av den nye klimarapporten, som er den femte i rekken fra FNs klimapanel (IPCC). Sluttresultatet skal etter planen legges fram på en pressekonferanse fredag.

I arbeidet med den nye rapporten har norske forskningsmiljøer vært sterkere representert enn noen gang før, ifølge Øyvind Christophersen, som har ledet Norges delegasjon til møtet i Stockholm. Han mener sterke fagmiljøer kombinert med en langsiktig satsing på klimaforskning i Norge ligger bak.

– Det at vi har såpass mange med fra Norge, er en god illustrasjon på kvaliteten på norsk klimaforskning, sier Christophersen.

Krevende arbeid

Klimarapporten har i alt 209 hovedforfattere. Blant disse er det fem norske forskere. Én av dem, forsker Gunnar Myhre ved CICERO Senter for klimaforskning, er også blitt plukket ut til å være redaktør, eller såkalt koordinerende hovedforfatter, for ett av kapitlene i rapporten.

– I forhold til folketall skiller Norge seg ut, sier Myhre til NTB.

Ifølge ham har arbeidet med rapporten vært krevende. Mellom 20 og 30 forskere har vært involvert i arbeidet med hvert kapittel. I tillegg er det blitt holdt to store høringsrunder hvor det er kommet inn mer enn 54.000 kommentarer.

– For forskerne som er med, er det i perioder på grensen til hva man klarer. For institusjoner som har mange forfattere, kan det også være en betydelig økonomisk byrde, sier Myhre.

Men innsatsen er veldig gunstig for forskermiljøene som helhet, understreker han.

Fem norske forfattere

CICERO Senter for klimaforskning i Oslo bidrar med i alt tre hovedforfattere i rapporten. CICEROs direktør Cecilie Mauritzen er en av forfatterne i kapittelet som tar for seg havet, mens Myhre har fått med seg forsker Jan Fuglestvedt i kapittelet om hvilke drivkrefter som påvirker klimaet på jorda.

Jan-Gunnar Winther, direktør ved Norsk Polarinstitutt i Tromsø, har på sin side forfattet deler av rapportens introduksjonskapittel. Der har han hatt spesielt ansvar for isbreer, sjøis og havnivå.

Den femte norske forfatteren er forskningsdirektør Eystein Jansen ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen. Han har bidratt i kapittelet som handler om hvordan klimaet har endret seg gjennom jordas historie.

Samtidig inneholder rapporten mange referanser til norske studier, påpeker Jansen.

– Hvis man går gjennom referanselistene i kapitlene, finner man norsk forskning tungt sitert, sier han.

Avansert klimamodell

Et annet viktig norsk bidrag er klimamodellen NorESM. Den inngår i et sett med nærmere 30 store klimamodeller som benyttes i rapporten, forteller Jansen.

– Dette er de største datasimuleringene som gjøres i Norge i noe akademisk miljø. Det er enormt tunge og krevende regnesystemer, sier han.

Bare i overkant av 20 forskningssentre i verden har kapasitet til å kjøre slike modellsimuleringer, de fleste i langt større land enn Norge.

– Det at vi i Norge har et fagmiljø som er så stort og kraftig at det kan gjøre dette, er viktig. Vi har én av de beste modellene for klimasystemet som finnes, sier han. (©NTB)

Personvernpolicy