Klimaendringene skyldes oss

Mengden klimagasser i atmosfæren er den høyeste på 800 000 år. Selv om alle utslipp kuttes i dag vil klimaendringene fortsette i flere hundre år.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FNs klimapanel (IPCC):

- Etablert i 1988 av Verdens meteorologiske organisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP). Har hovedkontor i Genève, Sveits.

- Sammenfatter tilgjengelig forskning om klimaendringer, men utfører ingen forskning selv.

- Mer enn 2000 forskere arbeider på frivillig basis for IPCC med å sammenfatte og kvalitetssikre klimaforskning.

- IPCCs rapporter regnes som den sikreste kilden til kunnskap om klimaendringer. De danner den vitenskapelige basisen for FNs klimakonvensjon (UNFCCC), som skal komme frem til tiltak for å bremse eller stanse klimaendringene.

- IPCC fikk Nobels fredspris i 2007, for «deres innsats for å skape og spre større kunnskap om menneskeskapte klimaendringer, og for å legge grunnlag for de tiltakene som kreves for å motvirke disse endringene».

- Har blitt kritisert fra mange hold. En feil vedrørende smelting av isbreer i Himalaya ble funnet i IPCCs fjerde hovedrapport. En graf som viser at oppvarmingen det siste hundreåret er unik de siste 1300 årene ble kraftig kritisert, men har siden blitt rekonstruert mange ganger av andre forskere, både med bruk av de samme dataene og med andre. IPCC har også blitt kritisert av mange klimaforskere for sin konsensuslinje, som gjør at effekten av klimaendringer kan bli underestimert. De blir også kritisert for å basere seg på frivillig arbeid, noe som kan føre til at relevante klimaforskere ikke tar seg tid til å delta i prosessen.

Klimapanelets femte hovedrapport:

- Fredag 27. september ble første del av klimapanelets femte hovedrapport (WG1) lagt frem.

IPCC har tidligere utgitt fire hovedrapporter, den siste kom i 2007.

- Hovedrapporten kommer i fire deler: WG1 (om den vitenskapelige basisen rundt klimaendringer), WG2 (om påvirkning, sårbarhet og tilpasning til klimaendringer for samfunn og økosystemer), WG3 (om kutt i utslipp og andre måter å motvirke klimaendringer) og en samlerapport. WG2 legges frem i mars 2014, WG3 i april 2014 og samlerapporten i oktober 2014.

- Alle rapporter legges frem i sin helhet, basert på gjennomgangen av forskningen. I tillegg legges det frem et dokument kalt «Summary for policymakers», som er en kortfattet gjennomgang av rapporten. Denne oppsummeringen diskuteres, ord for ord, av representanter for alle medlemsstatene for å sikre at språket er forståelig for alle, og for å sikre konsensus rundt de forskningsbaserte funnene. Det er dette dokumentet som har blitt utarbeidet i Stockholm den siste uken.

FNs klimakonvensjon (UNFCCC):

- En internasjonal miljøavtale, signert i 1992.

- Ratifisert av 195 land. Har vedtatt blant annet Kyotoprotokollen i 1997 og Kyoto 2 i 2012.

- Målet til avtalen er å «stabilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren på et nivå som forhindrer farlig menneskeskapt påvirkning av klimasystemet».

- Har årlige toppmøter som samler forskere, politikere, aktivister, urfolk, fagforeninger, bedrifter, organisasjoner og andre som arbeider med temaer relatert til, eller som påvirkes av, klimaendringer.

- Kritisert av mange som en treg, tungvint prosess som ikke har klart å redusere klimagassutslipp. FNs konsensuslinje gjør at alle medlemsstater må være enige om beslutninger som tas i UNFCCC.

- Forsøkte å utarbeide en internasjonal klimaavtale på toppmøtet i København i 2009, men mislyktes. Nå tas det sikte på å vedta en avtale på møtet i 2015 i Paris. Neste toppmøte er i Warszawa i november i år.

Kilder: www.ipcc.ch , www.unfccc.int

Det er ekstremt sannsynlig at menneskelig aktivitet har vært hovedkilden til global oppvarming fra 1950 til i dag. Det sier den nye hovedrapporten fra FNs klimapanel, som ble lagt frem i Stockholm klokken 10 i formiddag.

Klimapanelets nyeste rapport er dyster lesning for de som har klamret seg til halmstrå presentert av folk som er skeptiske til global oppvarming.

Med mer enn 95 prosent sikkerhet mener nå verdens ledende klimaforskere at menneskelige aktiviteter står for mer enn halvparten av oppvarmingen som er observert fra 1950 til i dag.

I denne perioden har den globale gjennomsnittstemperaturen steget med 0,6 grader.

Les oppsummeringen av rapporten på IPCCs nettsider.

Mer enn 9200 forskningsarbeider er sitert i den 2500 sider lange rapporten, som bygger på flere millioner observasjoner og målinger, og mer enn 2 millioner gigabyte med klimamodellsimuleringer.

Mer enn 1000 forskere har deltatt i det frivillige arbeidet med å kvalitetssikre og sammenstille forskningsarbeidet. Klimapanelets rapport er sannsynligvis verdens største forskerdugnad.

Videre oppvarming

– Fortsatte utslipp av klimagasser vil føre til videre oppvarming og endringer i alle komponenter i jordas klimasystem. Å begrense klimaendringer krever betydelige og vedvarende reduksjoner i klimagassutslipp. Endringene i global overflatetemperatur ved slutten av dette århundret anslås å overstige 1,5 grader, sammenlignet med perioden fra 1850 til 1900, for alle scenarier bortsett fra det med lavest utslipp. For de to scenariene med høye utslipp er det sannsynlig at oppvarmingen overstiger 2 grader. Hetebølger vil med 90 prosent sikkerhet komme oftere og vare lengre. Når jorda varmes opp forventer vi å se at områder som i dag har mye regn vil få mer regn, og tørre områder vil få mindre. Men det vil være lokale unntak, sier forhandlingsleder Thomas Stocker i klimapanelets arbeidsgruppe 1 til ABC Nyheter.

Se de utrolige bildene: Planeten vår er i konstant endring

Havet blir varmere

– Vår sammenfatning av forskningen finner at atmosfæren og havet har blitt varmere, mengden snø og is har gått ned, havnivået har steget og konsentrasjonene av klimagasser har økt, sier den andre forhandlingslederen, Qin Dahe, til ABC Nyheter.

Mange av endringene i jordas klima fra 1950 til i dag er enestående de siste hundre- eller tusenår. Hvert av de siste tre tiårene har vært varmere enn det forrige, og varmere enn noen foregående tiår tilbake til 1850. Det meste av varmen, rundt 90 prosent, lagres imidlertid ikke i lufta, men i havet.

– Når havet blir varmere, og isbreer og isdekker minsker, vil det globale gjennomsnittlige havnivået øke i en raskere takt enn vi har sett de siste 40 år, sier Dahe.

Les også: Varmeste jordklode på 11.300 år

Referanseverk

I en uke har forskere og utsendinger fra FNs medlemsland diskutert for å bli enige om ordlyden i første del av FNs klimapanels femte hovedrapport. Rapporten ventes å bli et referanseverk for hvordan klimaendringer påvirker oss og verden.

Over 800 forskere har deltatt i prosessen med å gå gjennom all tilgjengelig klimaforskning, systematisere denne og trekke konklusjoner. Deretter har rapporten blitt vurdert av delegater fra FNs medlemsland, før den publiseres i dag.

I tillegg til den svært omfattende hovedrapporten har delegatene i Stockholm også utarbeidet en oppsummering for beslutningstakere, som i enkle ord forklarer tilstanden i verdens klimasystem.

Klimapanelet: – Tampen brenner (artikkelen fortsetter under videoen)

Les også: – USA dumper kull i EU og presser ut norsk gass

Langt sikrere anslag

CICERO Senter for klimaforskning har flere forskere som har bidratt til IPCCs nye hovedrapport. De minner om at funnenes sikkerhet har økt betraktelig gjennom forskningsprosessen.

I 1995 sa forskerne at det var 50/50 sjanse for at menneskelig aktivitet påvirket global oppvarming. I 2001 hadde sikkerheten økt til 67 prosent, og i 2007 til 90 prosent. I år sier forskerne at de er 95 prosent sikre.

– Dette er solid forsking. Hypotesen er testet ut i hundre år, sier Cecilie Mauritzen, IPCC-forfatter og direktør ved CICERO Senter for klimaforsking, til ABC Nyheter.

– Men vi kan ikke si noe sikkert om hvor vi går. Framtiden avhenger av valgene vi tar: hvor mye CO2 vi velger å slippe ut, avslutter hun.

Norge og EU varsler førstehjelp for klimaet

Personvernpolicy