Tony Abbott er Australias nye statsminister:Strammet inn asylpolitikken samme dag som han ble tatt i ed

Den konservative koalisjonen som Tony Abbott leder, vant valget 7. september. Onsdag ble 55-åringen tatt i ed som ny statsminister i Australia.

– Dagen i dag er ikke bare en seremonidag, det er en handlingens dag. Det australske folket forventer at vi skal få ting gjort og det er akkurat det denne regjeringen vil gjøre, sa Abbott ifølge BBC.

Som sagt, så gjort. Så snart innsettelsesseremonien var over onsdag formiddag, opphevet han CO2-avgiften som den forrige sosialdemokratiske regjeringen hadde innført på landets mest forurensende bedrifter.

Begrunnelsen for dette er ifølge Abbott at karbonskatten har kostet australske jobber og presset kraftprisene opp. Han har dessuten tidligere uttalt at bevisene for menneskeskapte klimaendringer er «absolute crap» (bare dritt), melder AFP.

Marinen skal taue asylbåter tilbake til Indonesia

Lederen av det konservative partiet, Liberal Party, har også gått til valg på å stramme inn asylpolitikken. Onsdag besluttet Abbott at alle båter med asylsøkere som nærmer seg Australias kyst, skal taues tilbake til Indonesia av marinen.

Postdoktor Thorgeir Kolshus ved Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Foto: UiO

– Man snakker om inhuman asylpolitikk i Norge. Australia regnes som et sivilisert land, som vi kan sammenligne oss med på mange måter, men hva som er lov til å si der, og enda viktigere hva det er greit å gjøre i politikken der, er veldig langt unna hva man slipper unna med her, forklarer sosialantropolog Thorgeir Kolshus ved Universitetet i Oslo til ABC Nyheter.

– De siste årene har verken Arbeiderpartiet (Labor) eller de konservative vært spiselige etter europeisk standard. Det har vært en konkurranse om å være tøffest i tryne i immigrasjonspolitikken.

Les også: Raserte flyktningeleir på grunn av uverdige forhold

– Protesten har blitt allemannseie

Selv om man snakker om at den nye regjeringen bidrar til en høyrevridning i australsk politikk, understreker Kolshus at det har skjedd en høyrevridning «over hele fjøla». Når det gjelder innvandring er det ingen store forskjeller mellom de politiske partiene, mener han.

– Det hele startet med One Nation, populistpartiet til Pauline Hanson, som på 90-tallet skrek «vi blir oversvømt av flyktninger». Dette er nå blitt «mainstream» i australsk politikk. Det partiet har blitt oppslukt av de andre og protesten har blitt allemannseie. Dette er til stor frustrasjon for et mindretall, blant annet mine kolleger, som er flaue over å være australske.

- Umulig å få asyl

Også den nå avtroppende Labor-ledede regjeringen gjorde nylig innstramninger i asylpolitikken.

– Abbotts forgjenger fra Arbeiderpartiet, Kevin Rudd, innførte i sommer en ordning om at alle asylsøknader skulle behandles på den lille stillehavsøya Manus nord i Papua Ny-Guinea. Båtflyktningene ble flydd i chartrede fly til Manus som ligger mange tusen kilometer unna, mot at Papua Ny-Guinea får «sølvpenger».

– Det blir i praksis umulig å få innvilget asyl, fordi det ikke er noen nærhet til stedet eller tilknytning til Australia. Asylsøkerne blir altså dumpet i et helt fremmed område, sier Kolshus som mener saken er absurd.

Kolshus skulle selv vært i Australia i jobbsammenheng denne uken og fikk innvilget visum, mens hans meksikanske kollega, en anerkjent professor med 20 års erfaring, fikk problemer med sitt visum.

– Det er ingen som kunne forvente at han ville bli igjen i Australia. Det viser hvordan situasjonen er, sier sosialantropologen.

Les også: Frp: – Interessant at Australia stenger grensene

– Avhengig av Indonesia

Når det gjelder Abbotts tøffe linje mot båtflyktninger fra Indonesia, mener forskeren det er interessant. Han forklarer at det eksisterer en gammel terrorbalanse mellom Indonesia og Australia.

– Australias store frykt har vært «den gule fare», at plutselig hele Asia skal komme gjennom Indonesia til Australia, sier Kolshus.

Ved at Australia anerkjenner blant annet Indonesias okkupasjon av Vest-Papua, den nordvestlige delen av Ny-Guinea, og sørger for at deres satellittstater i Stillehavet ikke begynner å legge seg i okkupasjonen, så sørger Indonesia for at de ikke kan brukes som mellomlanding for asiatiske båtflyktninger, forklarer han videre.

– Indonesia er en svært folkerik og stor nabo, som omslutter Australia og beskytter landet mot eller truer landet med båtflyktninger, alt ettersom.

– Australia er derfor avhengig av samarbeid med Indonesia for at deres store frykt ikke skal bli virkelighet, sier forskeren.

Frykter for økonomien

Kolshus mener den ytterlige innstramingen i asylpolitikken må sees i lys av den økonomiske situasjonen i landet.

– Australia er det eneste landet i det politiske nord som i over 20 år har hatt uavbrutt økonomisk vekst. Nå ser de at økonomien i Kina begynner å kjøle seg ned og blir bekymret. En god del av dette som skjer nå må sees i lys av det.

– De har innsett at dette treet vokser ikke inn i himmelen. De tenker at innvandring er det som vil koste dem mest, hvis de ikke strammer inn. Men innvandringspolitikken har vært svært restriktiv i mange år. Sånn sett er det et underlig sted å starte, mener han.

Lover omstridt foreldrepermisjon

Den nye statsministeren er født i Storbritannia, flyttet til Australia som barn, men dro tilbake til Storbritannia for å studere ved Oxford University. Han drev med boksing i studietiden og er fortsatt svært opptatt av trening, ifølge BBC.

Da han onsdag ble tatt i ed lovet Abbott at regjeringen skal jobbe for alle grupper i samfunnet:

– Vi skal ikke glemme dem som ofte er marginalisert, mennesker med handikapp, urfolk og kvinner som sliter med å kombinere karriere og familie, sa han.

Abbott har i valgkampen blant annet lovet å innføre en ny foreldrepermisjon som skal hjelpe sistnevnte gruppe. Løftet skal være upopulært både innad i statsministerens parti og blant bedriftseiere, som etter planen skal betale for permisjonen gjennom en ny skatt.

– Foreldrepermisjon er ekstremt kontroversielt i Australia og sett med norske øyne er det en fremmedartet debatt. Det har med at Australia har den britiske og amerikanske liberalistiske tradisjonen med at familieanliggende er et rent privat anliggende. Det er et klart skille mellom hva som er statens ansvar og folks eget ansvar, sier Kolshus og fortsetter:

– Dette løftet om foreldrepermisjon vakte stor oppstandelse, og kun begeistring i små lommer av politikken, som vi kan tenke på som venstreorienterte, ellers har løftet bare møtt motstand.

Skal spare penger

Abbott har også lovet å bedre Australias veier. Men under valgkampen lovet han også å gjennomføre kostnadskutt verdt 222 milliarder kroner, dersom han kom til makten.

Blant annet vil det komme kutt i bistandsbudsjettet, noe som særlig kan komme til å ramme flere små øyer i Stillehavet, ifølge NTB.

Abbott har også besluttet å legge bistand direkte inn under utenriksdepartementet. Noe som betyr at det i enda større grad vil bli knyttet opp mot utenrikspolitikken, mener Kolshus.

– Færre kvinner enn i den afghanske regjeringen

Tony Abbott er kjent for å være en «mannemann». Han har tidligere begynt på en utdannelse for å bli katolsk prest og er mot ekteskap mellom samme to av samme kjønn, ifølge BBC.

Hans forgjenger Julia Gillard fra partiet Labor har offentlig stemplet Abbott som «kvinnehater», ifølge NTB.

Da den nye regjeringen ble offentliggjort mandag, var bare 1 av 19 ministerposter tildelt en kvinne; Julie Bishop som blir landets nye utenriksminister. Abbott fikk ros for valget av Bishop, men også hard kritikk for ikke å ha utnevnt flere kvinner.

– Jeg er selvfølgelig skuffet over ikke å ha flere kvinner på listen, sa Abbott etter at regjeringen var presentert.

Han sa videre at han håper å kunne utnevne flere kvinnelige ministere i løpet av tiden frem til neste valg på nasjonalforsamling.

Labors fungerende leder Chris Bowen var likevel lite imponert:

– Den afghanske regjeringen har nå flere kvinnelige medlemmer enn den australske, sa Bowen med henvisning til forholdene i det sterkt muslimske Afghanistan.