Eksplosiv økning i tvangsutlegg

I 2008 var det i Oslo nesten 21.000 gjeldssaker med utleggsbegjæringer. I år forventer namsmann Alexander Dey at det vil bli hele 37.600 saker.

Det er en økning på nærmere 80 prosent.

- Mange mennesker er i dyp krise. Økonomiske problemer over tid har noe å si for folks psyke, sier namsmannen til ABC Nyheter.

Den totale årlige saksmengden for de 110 ansatte ved hans kontor, er 72.-76.000 saker. I Oslo er Namsfogden et eget særorgan underlagt Politidirektoratet.

- Uhell og dårlige valg

Dey sier at det ikke er noen lystbetont oppgave å bruke tvang for å kreve inn penger.

- Man kommer bort i mange som frivillig har surret seg bort, men også mange som bare har gjort noen dårlige valg eller vært uheldige.

- Men uansett tror jeg begge parter er fornøyd med at det er en nøytral part - uten egeninteresser - som går inn i saken, sier han.

Les også: Rekordstort antall tvangssalg

Finanskrisa førte til at Namsfogden i Oslo i 2009 fikk tilført 14 nye stillinger. Etter den gangen har antallet utleggsforretninger fortsatt å øke. Årsakene er flere.

Namsfogden i Oslo har siden 2008 mottatt nærmere 80 prosent flere utleggsbegjæringer. - Sakstallene steg etter finanskrisa, sier namsmann Alexander Dey. Foto: Ola Karlsen/ ABC Nyheter

- Våre sakstall steg da finanskrisen kom. Det ble da viktig å få inn penger fra kundene.

- Det var også det samme med utkastelsessakene. Utleierne ble presset av sine bankforbindelser og kastet da ut folk som for eksempel skyldte 20.000 i husleie for å få fristilt leiligheten og selge den for å betale gjelden.

- Men det forklarer ikke at sakstallene har fortsatt å stige, sier Dey.

Krever hurtigere penger

Han mener næringslivet er mer aktive og raskere med å kreve inn penger.

- I tillegg har det har vært en økning i bruken av kreditt. Mange kjøper jo alt på avbetaling og risikerer å komme ut og kjøre. Noen tar nye lån på kredittkort for å betale denne gjelden. Det holder en liten stund, men så havner man i en suppe a la Luksusfellen, sier namsmannen.

Alexander Dey viser også til forskning som viser at kredittkjøp brukes til å finansiere inntektsbortfall ved sykdom eller ulykker.

Les også: Thorkildsen går hardt ut mot finansbransjen

I 2006 ble lovgivningen endret og det gjorde det mulig for kreditorer og inkassoselskap å gå direkte til namsmannen hvis regningene ikke ble betalt.

Senere har Stortinget også valgt å sette ned inkassosalærene. Det har påvirket selskapene som lever av disse inntektene.

- Mitt inntrykk er at selskapene jobber litt mindre med sakene når det ikke er så mye penger å tjene på dem, sier Dey.