Meny

Eksplosiv økning i tvangsutlegg

Tvangssalg av boliger er en av måtene gjeld drives inn på. Ill.foto: NTB scanpix
Tvangssalg av boliger er en av måtene gjeld drives inn på. Ill.foto: NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De siste fem årene har antallet gjeldssaker med tvangsinndrivning økt med nesten 80 prosent i Oslo. - Mange mennesker er i dyp krise, sier namsmannen.

I 2008 var det i Oslo nesten 21.000 gjeldssaker med utleggsbegjæringer. I år forventer namsmann Alexander Dey at det vil bli hele 37.600 saker.

Det er en økning på nærmere 80 prosent.

- Mange mennesker er i dyp krise. Økonomiske problemer over tid har noe å si for folks psyke, sier namsmannen til ABC Nyheter.

Den totale årlige saksmengden for de 110 ansatte ved hans kontor, er 72.-76.000 saker. I Oslo er Namsfogden et eget særorgan underlagt Politidirektoratet.

- Uhell og dårlige valg

Dey sier at det ikke er noen lystbetont oppgave å bruke tvang for å kreve inn penger.

- Man kommer bort i mange som frivillig har surret seg bort, men også mange som bare har gjort noen dårlige valg eller vært uheldige.

- Men uansett tror jeg begge parter er fornøyd med at det er en nøytral part - uten egeninteresser - som går inn i saken, sier han.

Les også: Rekordstort antall tvangssalg

Finanskrisa førte til at Namsfogden i Oslo i 2009 fikk tilført 14 nye stillinger. Etter den gangen har antallet utleggsforretninger fortsatt å øke. Årsakene er flere.

Namsfogden i Oslo har siden 2008 mottatt nærmere 80 prosent flere utleggsbegjæringer. - Sakstallene steg etter finanskrisa, sier namsmann Alexander Dey. Foto: Ola Karlsen/ ABC NyheterNamsfogden i Oslo har siden 2008 mottatt nærmere 80 prosent flere utleggsbegjæringer. - Sakstallene steg etter finanskrisa, sier namsmann Alexander Dey. Foto: Ola Karlsen/ ABC Nyheter

- Våre sakstall steg da finanskrisen kom. Det ble da viktig å få inn penger fra kundene.

- Det var også det samme med utkastelsessakene. Utleierne ble presset av sine bankforbindelser og kastet da ut folk som for eksempel skyldte 20.000 i husleie for å få fristilt leiligheten og selge den for å betale gjelden.

- Men det forklarer ikke at sakstallene har fortsatt å stige, sier Dey.

Krever hurtigere penger

Han mener næringslivet er mer aktive og raskere med å kreve inn penger.

- I tillegg har det har vært en økning i bruken av kreditt. Mange kjøper jo alt på avbetaling og risikerer å komme ut og kjøre. Noen tar nye lån på kredittkort for å betale denne gjelden. Det holder en liten stund, men så havner man i en suppe a la Luksusfellen, sier namsmannen.

Alexander Dey viser også til forskning som viser at kredittkjøp brukes til å finansiere inntektsbortfall ved sykdom eller ulykker.

Les også: Thorkildsen går hardt ut mot finansbransjen

I 2006 ble lovgivningen endret og det gjorde det mulig for kreditorer og inkassoselskap å gå direkte til namsmannen hvis regningene ikke ble betalt.

Senere har Stortinget også valgt å sette ned inkassosalærene. Det har påvirket selskapene som lever av disse inntektene.

- Mitt inntrykk er at selskapene jobber litt mindre med sakene når det ikke er så mye penger å tjene på dem, sier Dey.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus