Meny

Namsmannen slakter Politianalysen

Alexander Dey, Namsfogd i Oslo, mener det vil svekke rettssikkerheten å legge en rekke nye oppgaver til Statens innkrevningssentral i Mo i Rana, slik Politianalysen foreslår. Foto: Ola Karlsen (ABC Nyheter)
Alexander Dey, Namsfogd i Oslo, mener det vil svekke rettssikkerheten å legge en rekke nye oppgaver til Statens innkrevningssentral i Mo i Rana, slik Politianalysen foreslår. Foto: Ola Karlsen (ABC Nyheter)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Namsmannen raser mot et forslag om reorganisering av politiet. Han mener rettssikkerhet står i fare og at forslag i Politianalysen bryter med Menneskerettighetene.
Namsfogden

Namsfogd er norske statlige embeter som utfører tvangsforretninger (utleggsforretninger, fravikelser og tvangssalg). Gjeldsordningsinstituttet er også lagt til Namsfogden.

De funksjonene som utføres av Namsfogden kalles den sivile rettspleien på grunnplanet og er en av politiets oppgaver, på lik linje med ordenstjeneste og etterforskning.

I Oslo er namsfogden et eget særorgan direkte underlagt Politidirektoratet.

Namsfogden i Oslo omfatter også Hovedstevnevitne og sekreteriatet for Forliksrådet. Embetet ledes av namsfogd Alexander Dey og har om lag 110 ansatte.

 

(Kilde: Wikipedia/ politiet.no)

I et uvanlig krast høringssvar levner ikke Namsfogden i Oslo, Alexander Dey, mye ære til Politianalysens forslag om reorganiseringer innenfor den sivile rettspleien på grunnplanet.

– Jeg synes det ofte er greit å snakke rett ut, fremfor å pakke ting inn, sier namsmannen til ABC Nyheter. 

I Politianalysen bruker man blant annet som eksempel at utleggsforretninger kan overføres til Statens innkrevingssentral (SI) i Mo i Rana og på nasjonalt plan bruke hele 230 færre årsverk i dag.

Også når det gjelder håndteringen gjeldsordninger, mener analysen at oppgaver kan flyttes til SI og digitaliseres i større grad.

Hans kontor er det eneste rent sivile organet som i dag er organisert innenfor politiet, og er direkte underlagt Politidirektoratet (POD). Kontoret har 110 ansatte og har over 70.000 årlige saker.

I resten av landet er namsmannen underlagt de lokale politidistriktene. Alexander Dey mener analysen er «fryktelig tynn når det gjelder det sivile området», og han vil heller at hele området flyttes bort fra politiet og blir en egen etat underlagt Justisdepartementet.

– Dette er oppgaver som burde vært løst innenfor en egen frittstående etat, som for eksempel i Sverige eller Finland, sier Dey.

Mandag denne uken ble en rekke høringssvar lagt frem. De viste blant annet stor motstand i en rekke politidistrikt til å sentralisere politioppgaver og redusere antallet politidistrikt fra 27 til 6.

Les også: Politimestre kritiske til sammenslåing av distrikt

Til ABC Nyheter opplyste POD mandag at de vil studere høringssvarene, og gi et endelig og samlede høringssvar til Justisdepartementet 1. oktober.

Torsdag sendte politiet ut en pressemelding om Politianalysen der politidirektør Odd Reidar Humlegård oppsummerer:

– Jeg er glad for at det ser ut til å være bred tilslutning til hovedanbefalingene i Politianalysen blant landets politimestre og sjefene for særorganene.

– De svakeste rammes

Namsmann Alexander Dey frykter for at en omlegging slik Politianalysen foreslår, også kan skade den allmenne betalingsmoralen i Norge.

I høringssvaret viser han til at innenlandsk kredittomsetning utgjør svimlende 10.800 milliarder kroner, og at det er svært viktig å opprettholde tilliten til systemet.

«Den foreslåtte ordning vil medføre en svekkelse av forliksrådene og sanksjonsapparatet. det blir umulig å opprettholde et kompetent namsapparat, tilbudet til publikum vil bli svekket, rettssikkerheten blir svekket, oppgaveløsningen blir dårligere og det vil være de svakeste som rammes på den mest alvorlige måte», skriver Dey.

Det vil kunne få enorme ringvirkninger. Men denne analysen er kjemisk blottet for vurdering knyttet til det.

Namsmannen i Oslo mener det er helt ok at oppgavefordelingen innenfor politiet diskuteres, men han er sjokkert over forslagene som berører den sivile rettspleien.

De tar ikke hensyn til brukerne - verken saksøkerne eller de saksøkte. Jeg har vanskelig for å se at noen er tjent med den løsningen som foreslås, sier Alexander Dey.

– Det er også forferdelig uheldig at man blander rollene til fullbyrderne og kreditorene. Det finnes enkle saker innenfor statens område med bøter og lignende, men i mer omfattende saker, hvor det er flere kreditorer involvert, så vil det være interessekonflikter.

Klager praktisk umulige

Et forslag om å overføre tvangsfullbyrdelse til automatiserte prosesser til et datasenter tilknyttet Statens innkrevningssentral i Mo i Rana, mener Dey vil bryte med «viktige rettslige grunnprinsipper».

Les også: Vil ta sivile oppgaver fra politiet

I høringssvaret mener han at det kan stride mot den europeiske menneskerettighetskommisjonen, hovedsakelig fordi det vil gjøre det praktisk umulig for mange berørte å ha personlig kontakt og delta i eventuelle klagesaker.

Dey viser til at klageinnstans i alle namssaker da eventuelt vil bli tingretten i Mo i Rana. De fleste saker har privatrettslig karakter og gjør det særlig viktig å kunne møte i egen sak, noe han mener vil være vanskelig for menigmann bosatt langt unna.

– Men det vil nok være bra for advokatstanden i Mo i Rana, sier han ironisk.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus