Joshua French sendte kameraten en siste hilsen

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vegårshei kirke var fylt til siste benkerad da Tjostolv Moland ble begravet torsdag. Avskjedsordene fra kameraten Joshua i fengselet i Kongo vakte sterke følelser.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Moren Mathilde og faren Knut bar selv kisten med sønnen ut av den hvite kirken og til familiegraven, bare et steinkast fra Molands barndomshjem. Bak fulgte søstrene, kjæresten fra Uganda og resten av det omfangsrike følget som ville ta en siste avskjed med mannen som bare ble 32 år.

Kontrasten mellom den høstklare dagen i den fredelige bygda i Aust-Agder og Afrika og forholdene Moland hadde levd under de siste årene, kunne knapt ha vært større. Det var ingen som hadde tenkt at det var slik det skulle gå, at den eventyrlystne unge mannen skulle komme fra hjem fra fengselet i Kongo i en kiste.

Vennen og cellekameraten fra Kongo Joshua French var heller ikke glemt denne dagen. Familien hadde oversendt programmet for dagen til Kongo slik at French kunne følge med på sin måte. Selv hadde han skrevet en sterk hilsen, hvor han listet opp det han mente var Molands sterke sider.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – Moland kunne vært i live

Alene i fengselet

– Tjostolv: Livet ditt ble kort, men unikt. Jeg savner deg og ditt vennskap veldig mye. Jeg kommer aldri til å glemme deg, men vil ha deg med meg resten av mitt liv, skrev Joshua French i sin hilsen fra Ndolo-fengselet hvor han nå sitter alene i igjen etter Molands dødsfall.

Sammen med Joshua French ble Moland pågrepet og mistenkt for drap på sjåføren Abedi Kasongo i mai 2009. Fem måneder senere ble de dømt til døden for drap, spionasje og ulovlig våpenbesittelse. Saken ble anket, men dødsdommene opprettholdt. Hele tiden hevdet de to sin uskyld og forsøkt å få til en overføring til Norge, enten ved soningsoverføring eller ved benådning. Fram til jul 2011 satt de fengselet i Kisangani, øst i Kongo, men har siden sittet i militærfengsel i hovedstaden Kinshasa, i påvente av en løsning om hjemsendelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Norsk diplomati har hele tiden arbeidet med å finne en løsning på saken, men da Tjostolv Moland døde 18. august var ingen avtale i sikte.

Les også: Advokat tror Fench snart kan bli utlevert til Norge

Håp ble knust

– For meg som kjente deg så godt blir det vanskelig å vite hvor jeg skal begynne når jeg skal beskrive deg for andre slik jeg kjente deg, innleder French i sin hilsen før han trekker fram lojalitet, mot, omtenksomhet og sunne verdier som de fire første.

Kirken med plass til 400 personer var fullsatt helt til galleriene. Svært mange ville vise sin deltakelse og sympati med sambygdingen som var dømt til dødsstraff i Kongo.

– Frihet og bevegelse var orienteringspunkter i Tjostolvs liv. Og med årene var det stadig mer krevende å sitte i fengsel med så mange håp som var blitt knust. Etter fire og et halvt år ble det stadig vanskeligere å se en vei ut, sa sjømannsprest Knut Lyngseth i sitt eget minneord over Moland.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – French sitter i en dødsfelle

Opplevde mye

Helt fra pågripelsen i Øst-Kongo i 2009 og fram til i dag var det nettopp sjømannsprest Lyngseth som var en fast besøkende i fengselet for Moland og Joshua French. Dermed kjente presten selv godt Moland og visste hvordan fengselsoppholdet påvirket ham.

– Tjostolv fikk et kort, men svært innholdsrikt liv. Han opplevde mer enn mange som har hatt et langt liv. Han var en eventyrets mann, og hans liv ble på mange måter som et eventyr, avsluttet Lyngseth før han lyste fred over den dødes minne.

Molands to søstre, en eldre og en yngre, holdt selv minnetaler over broren. Med både gråt og latter mintes de en gutt og en mann som var selvstendig og som hadde sterk utferdstrang. Storesøsteren beskrev ham som en Indiana Jones med mange historier og opplevelser.

– Vi har ventet, vi har trodd og vi har drømt. Også Tjostolv drømte om tiden etter fengselsoppholdet. Han ville reise til Vegårshei og si takk til dem som støttet ham, sa Lyngseth til alle de frammøtte i kirken.