Meny

Kuppet preger fortsatt Chile etter 40 år

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En hissig debatt om Augusto Pinochet preger opptakten til høstens valg i Chile, fire tiår etter kuppet som brakte generalen til makten.

Høyresiden i Chile får svi kraftig for sin støtte til militærregimet.

Inntil terrorangrepet mot New York i 2001, som i dag er kjent som 9-11, var 11. september identisk med det brutale militærkuppet mot den demokratisk valgte sosialistiske presidenten Salvador Allende i 1973.

Bildene av jagerflyene som angrep presidentpalasset La Moneda midt i sentrum av Santiago, er blitt et mektig symbol på Chiles brudd med demokratiet.

40 år etter at Allende begikk selvmord i palasset og tusener av chilenere ble arrestert, torturert, drept og jagd i eksil, gjennomsyrer minnene fra kuppet fortsatt politikken i landet.

– Glemmer aldri

Blant de 60.000 menneskene som allerede søndag markerte årsdagen, var det mange som bar bilder av slektninger som ble bortført og drept eller bare forsvant, med tekster som at ingenting blir glemt.

– 40 år etter krever vi fortsatt sannhet og rettferdighet. Vi hviler ikke før vi vet hva som skjedde med våre kjære, sier Lorena Pizarro, i en av slektningenes pressgrupper.

Regjeringene som har styrt Chile siden Pinochet gikk av i 1990, har redusert fattigdommen fra 40 til 14 prosent. Men ennå er gapet mellom fattig og rik et av de største i Latin-Amerika.

Selv om mange innrømmer at markedsreformene til Pinochet kan ha bidratt til fremgangen, er omdømmet til militærregimet blitt stadig dårligere med årene. 55 prosent kaller regimet «utelukkende dårlig», mot 35 prosent for tre år siden.

Det er først i de siste årene med internett og kabel-TV at chilenere flest har begynt å forstå hva som virkelig skjedde, sier professor Pablo Salvat ved Alberto Hurtado-universitetet i Santiago.

– Den nye generasjonen presser på. De vil at foreldrene skal fortelle sannheten, hvordan det var, hva som skjedde, hvem som er ansvarlig, sier han.

Les også: Chile graver frem Allende

Hver sin side

Valget i november blir et valg mellom to kvinner som sto på hver sin side i 1973, og som begge er døtre av generaler i flyvåpenet.

Sosialisten Michelle Bachelets far forble lojal mot Allende og døde etter tortur i fengselet, mens hennes konservative motkandidat Evelyn Matthei er datter av et av medlemmene av Pinochets militærjunta.

Matthei drev kampanje for at Pinochet skulle fortsette i 1990, og et av partiene i høyrekoalisjonen Alianza, UDI, har aldri angret på sin støtte til militærregimet.

Det utnytter opposisjonen til det ytterste.

– Ennå er det mye vi ikke vet, ennå er rettferdigheten ikke kommet, og ennå er det mye smerte og sår som ikke er kurert. Og ennå fins det folk som ikke innrømmer eller angrer på det de gjorde eller ikke gjorde, sa Bachelet i forrige uke.

Bachelet, som selv ble arrestert og torturert og deretter levde mange år i eksil, er Chiles kanskje mest populære politiker. Hun har allerede vært president i én periode før den nåværende konservative presidenten Sebastián Piñera.

Se også: De vil aldri få svar på hvor familien ble av

Tre reformer

Men hun står overfor vanskelige utfordringer når hun tar over styringen igjen. På grunn av valgsystemet som Pinochet etterlot seg, er det nesten umulig for et parti å få flertall i nasjonalforsamlingen siden et visst antall mandater er reservert de militære og livstidssenatorer.

For å reformere dette systemet må hun overtale en svært skeptisk høyreside i Alianza.

En annen arv etter Pinochet er et gjennomprivatisert utdanningssystem som landets studenter og skoleelever i årevis har demonstrert mot.

Også det vil hun reformere, men både en slik reform og skatteøkninger for å finansiere skolereformen, blir forhindret av høyresiden.

– Det er antakelig ikke noe annet demokratisk land i verden der et mindretall kan nedlegge veto mot flertallet, og der flertallet ikke kan gjøre det folk valgte dem til, klager Bachelet.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus