Espen Barth Eide om forskjeller i utenrikspolitikk:

– Vi dilter ikke bare etter

Mens han venter på dommen: - Norge vil miste en initiativrik ledelse av utenrikspolitikken, hvis det blir et regjeringsskifte, mener Espen Barth Eide - her på Arbeiderpartiets valgvake mandag kveld. Foto: Thomas Vermes (ABC Nyheter)
Mens han venter på dommen: - Norge vil miste en initiativrik ledelse av utenrikspolitikken, hvis det blir et regjeringsskifte, mener Espen Barth Eide - her på Arbeiderpartiets valgvake mandag kveld. Foto: Thomas Vermes (ABC Nyheter)

– Mange er lurt til å tro at det ikke blir forskjeller med en annen regjering i utenrikspolitikken, sier utenriksminister Espen Barth Eide på kvelden som kan markere den rødgrønne regjeringens avgang.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Men det kan det såvisst bli, sier Barth Eide til ABC Nyheter under er sydende valgvake for Arbeiderpartiet.

Kort før et avgjørende internasjonalt møte om de palestinske myndighetenes skjebne, er det nettopp mitdtøstenpolitikken han trekker frem som ett urovekkende trekk ved en borgerlig regjering.

De vil bli mer israelvennlige:

– Jeg opplever at Høyre står nærmest oss. Frp står lengst fra oss, med KrF i midten. Frp snakker jo bare om Israel. Nevner de Palestina, er det i forbindelse med terrorisme, fremholder utenriksministeren.

– Vi har en viktig rolle blant giverlandene. Det vil bli lagt negativt merke til internasjonalt om Norge skulle gjøre en kursendring, sier Barth Eide.

– Vi går i spiss, de dilter

– Den viktigste forskjellen er at Norge under dagens regjering har tatt initiativer og gått i spiss, mens Høyre har vært passive - for så å slutte seg til resultatene etter hvert.

– Vi gjorde noe så sjeldent som å klare å prioritere i norsk urikspolitikk. Vi sa at nordområdene «pri 1». Delelinjen, innsatsen i Arktisk Råd – nå sier de andre sier seg enige. Men det er noe med å ikke dilte etter andre.

– Erfaringen fra Bondevik2-regjeringen var at de borgerlige fører en lite dynamisk utenrikspolitikk, sier Barth Eide, som på den tiden var forsker i utenrikspolitikk.

– Så har vi høstens store tema Syria: Regjeringen har vært veldig tydelig på at vi må reagere mot kjemiske våpen, men gjennom FN. Jeg mener uten å overdrive, at standpunktet vi drev fram i det nordisk-baltiske ministerrådet, påvirket det EU endte opp med. Mens Høyre var åpne også for reaksjoner utenfor FN, sier Barth Eide.

– Høyre med annen arbeidslivsmodell

– Det selvsagte, som det er bred enighet om, er medlemskapet i NATO og EØS-avtalen.

Men det lurer mange til å tro at det ikke er forskjeller.

– Ta europapolitikken, da. Jeg mener virkelig vi har ført en EØS-politikk med skarpt fokus på arbeidstakerrettigheter. Vi har slått fast ILO-konvensjon 94 har forrang foran EØS-avtalen, sier Barth Eide.

– Norge er formann i organisasjonen OECD i år. Der har Sigbjørn (Johnsen, finansminister, red. anm.) og jeg prioritert temaene likeverd, arbeidsplasser og tillit. Å forsvare den europeiske sosiale modellen med sterke fagforeninger, har gjennomsyret alt vårt arbeid.

– Men den nordiske velferdsmodellen sier Høyre at de går sterkt inn for også?

– Velvel, de er det mer enn høyresiden i Hellas. Men i Norge er det ganske stor forskjell. Dette vil bli helt annerledes med en Frp/H-regjering, mener Barth Eide.

Terrorlister til besvær

– Enda ett tema er EUs terrorlister. De kan høres tilforlatelige ut. Men hvis vi skulle sluttet oss til dem, kunne vi ikke ha gjennomført fredsprosesser. For eksempel ville colombianske FARC vært rammet. Da kunne vi ikke fått til det alle nå mener er veldig bra, at vi endelig kan få slutt på konflikten mellom denne bevegelsen og regjeringen i Colombia, trekker Barth Eide frem.

Han mener også bistandspolitikken blir svært forskjellig, ikke minst målt mot Fremskrittspartiet.

– De borgerlige har en fantastisk meny hvis det blir en firepartiregjering. Frp vil kutte 7,5 milliarder, Høyre mindre, mens KrF vil øke bistanden, sier han.

Personvernpolicy