Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Ingen fører kontroll med hvordan Stortingets overvåkingsorgan for de hemmelige tjenestene – EOS-utvalget – håndterer gradert informasjon.
Skulle man likevel komme til at EOS-utvalgets medlemmer havner under mistanke for brudd på taushetsplikten, kan det paradoksalt nok være PST som får oppgaven med å drive etterforskningen. Altså den samme hemmelige tjenesten som EOS-utvalget er satt til å kontrollere.
– Hvis straffeloven kommer til anvendelse, og det forutsetter en alvorlig handling, så ligger det hos Riksadvokaten og det vil da være PST som etterforsker. Hvis ikke Riksadvokaten finner det underlig, siden EOS-utvalget jo kontrollerer PST, sier utvalgets sekretariatsleder Henrik Magnusson i en epost til ABC Nyheter.
Les også: – Utvalget undergraver de hemmelige tjenestene
Formelt sett gjelder ikke sikkerhetsloven for Stortinget og dets organer, men en egen paragraf i EOS-loven sier at medlemmene likevel er bundet av sikkerhetsloven.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Eventuelle brudd etter EOS-loven, straff inntil et års fengsel, vil ligge hos statsadvokaten og da vil det nok være det ordinære politiet som etterforsker, muligens med bistand fra PST. Faglig sett kunne man tenke seg at det var PST, men det vil jo være underlig, sier Magnusson.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er riktig informert om utvalgets ordninger og sikkerhetsrutiner, men har ingen formell rolle i kontrollen av om Norges viktigste hemmeligheter ikke kommer på avveie.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet bekrefter EOS-utvalgets leder Eldbjørg Løwer overfor ABC Nyheter.
Les også: E-tjenesten forsvarer skjult overvåkning
– Hvem kontrollerer måten dere håndterer graderingsverdig informasjon? Er det noen?
– Nei. Jeg vil jo si at EOS-utvalget har fungert i 15 år, og jeg har enda til gode å ha fått presentert at EOS-utvalget har lekket gradert informasjon. Jeg synes faktisk det var et godt poeng i Aftenpostens leder at det er internt i E-tjenesten det lekker ut informasjon, og ikke fra EOS-utvalget, sier hun.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Du kan jo eventuelt kritiseres for at du, når du står nede på Havnelageret, bekrefter at dere har hatt en inspeksjon av et anlegg knyttet til E-tjenesten, at det er en form for lekkasje siden både arkivet og plasseringen av det er - etter det jeg skjønner - gradert informasjon?
– Jaha? Hva skal vi gjøre da? Når vi skal forflytte oss fra kontoret sammen på en inspeksjon og vi blir forfulgt med logg og bilder om hvem som går hvor og sånt ... Det var jo ikke mulig å gjøre en anonym inspeksjon når det er presse på alle hjørner. Vi hadde ikke til hensikt å avsløre noe som helst. Dette er NRK og Dagbladets ansvar.
– Burde man hatt en garanti for at dere som kontrollører blir kontrollert?
– Ja, det må jo være Stortinget som gjør det, da.
– Men i dag har man ingen mekanisme hvor det er en automatikk i at dere ...
Artikkelen fortsetter under annonsen– Nei, men hva skal de kontrollere da?
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg regner med at dere har mye skjermingsverdig informasjon i både arkiver, på PC-er og ...
– Ja, men det vet NSM utmerket godt hvor trygt og kvalitetssikret det er på alle måter.
– Men de har ingen formell rolle i det å kontrollere at regelverket etterleves?
– Nei, men de har sikkerhetsklarert hele området vårt og også oss som medlemmer på den forebyggende siden rundt det med lokaliteter og personer. Men de kontrollerer jo ikke våre funn og vår arbeidsmetode - annet enn at de kontrollerer at det vi melder til Stortinget er i henhold til det som er ikke er å lekke gradert informasjon. Det er jo derfor vi sender det til dem i denne runden.
